Gitt at borgerlønn er noe relativt nytt på den politiske arena i Norge, kan det være opportunt å fortelle litt mer om ordningens muligheter.
Borgerlønn er på ingen måte noen ny idé, med mange forkjempere på både høyre- og venstresiden av det politiske spektrum. Ideologene på høyresiden kunne tenke seg å erstatte stønader og behovsprøvde trygder med borgerlønn. All fusk og fatteri, NAV-skandaler mm ville blitt borte hvis man bare delte ut pengene til folk uten store krav. Tusenvis av offentlig ansatte kunne settes i mer produktivt arbeid enn å kontrollere at alt gikk rett for seg.
En kunne knytte krav om lovlydighet til ordningen. Driver du med kriminell virksomhet, ja da mister du borgerlønnen din. Fattigdom blir tilleggsstraffen din. Ikke bare lange, og for skattebetalerne dyre, opphold bak fengselsmurene. I siste instans kunne en kanskje redusere bruken av fengsel med økonomiske straffer av typen bortfall av borgerlønn. Klarer du ikke følge opp barna, slik at barnevernet jevnlig må kobles inn? Redusert borgerlønn kan bli din straff.
På venstresiden har borgerlønn sin tilhengerskare blant de som vil løfte de fattigste av oss til en bedre skjebne. Vittige tunger kaller vår tide pengepolitikk, med lave renter som stimulerer børser og eiendomsverdier, for de rikes borgerlønn. Nå er det hvermansen sin tur.
En kunne også tenke seg at upopulære men bedriftsøkonomiske lønnsomme satsinger som oljeboring i Lofoten, vindmøller på hvert nes og skjær og videreføring av nye mer moderne pelsdyrfarmer brakte så på pass mye merinntekter til staten at en borgerlønn lettere lot seg finansiere. I går påpekte jeg at borgerlønn for befolkningen i de fire nordligste fylker sletts ikke trenger ikke bli så dyrt. Det er faktisk mulig å lage en variant av den på landsbasis.
Ta et kramgodt JLA-forslag: Innfør en borgerlønn på 100 000 i året til alle i privat sektor i alle kommuner som preges av fraflytting.
Det er om lag 230 av dem, med 860 000 innbyggere. Uten at jeg har undersøkt det nærmere kan vi røffe litt og anslå at halvparten er i arbeid, hvorav to tredjedeler er i privat sektor. I så fall er målgruppen for borgerlønnen ca 300 000 sjeler. Tar en vekk utlendinger på korttidsopphold havner en godt under dette. Så i sum vil 100 000 kroner per privat sysselsatte nordmann i en fraflyttingskommune koste staten 20-30 milliarder kroner i året. En vel så treffsikker måte å treffe svake grupper som økt barnetrygd.
Mye av pengene kommer tilbake i form av skatter og avgifter etter hvert som borgerlønnen får ben å gå på.
Merkelig at ingen av våre raddiser tør å foreslå noe sånt?