Sivs norske hus

Denne uke har vi fått et Nasjonalbudsjett skrevet med optimistisk penn. Et gladkristent ansvarlig budsjett for klima, forsvar, boligeiere og barnetrygd.

Dette var i skriftlig form. Muntlig var Finansministeren mer avmålt. Det er i dag unektelig uvær i verdensøkonomien, med et tykt, grått skydekke som lammer våre handelspartnere. Boligmarkedene våre er på vei ned for telling. Trolig får de følge av hyttemarkedene.

En kan si at Statsbudsjettet og dets prognoser for norsk økonomi er SIVS HUS. Bygget på en falleferdig grunnmur av en verdensøkonomi.

Mye avisblekk og Pixels er brukt på å veie og vurdere hvor bra dette budsjettet egentlig er. Det kommer vel an på øyene som ser.

Viktigere er det å forstå hva budsjettet sier om norsk økonomi og finanspolitikken, hvis deler av grunnmuren skulle rase ut i nær fremtid.

Men først litt om budsjettet. Et Statsbudsjett med få netto stimuli på agendaen, men med ønske om å styrke regjeringspartiene med de mest faretruende svake galluper: Venstre og Kristelig Folkeparti.

Her er sakene som det satses på:

* 2,4 milliarder kroner skal gå til Forsvaret slik at de kan fullføre sin langtidsplan (LTP).

* 7 milliarder kroner til klimatiltak. Av dette skal 1,8 milliarder brukes på fornybarsatsing, 1,4 på miljø og klima, 3,3 på klima og skog og 520 millioner kroner på bærekraftig hav. Dette inkluderer 500 millioner til klimatilpasningstiltak i utviklingsland: 100 millioner til klimatilpasning, forebygging og sultbekjempelse, 100 millioner til matsikkerhet, fiskeri og landbruk, 50 millioner til bærekraftig havbruk, 200 millioner til klimatilpasning i det grønne klimafondet og 50 millioner til FNs tilpasningsfond.

* Maksgrense for eiendomsskatt på 4 promille (noe som ikke belaster staten direkte)

* Barnetrygden skal øke med 3.600 kroner i året for barn opp til fylte seks år. Det skjer fra 1. september 2020.

Taperne:

Taperne er de som går på arbeidsavklaringspenger og flyktninger som nå ikke lenger får fulle trygderettigheter når de kommer til Norge.

Opphevelsen av den tollfrie grense på 350 kroner ved netthandel vil være et hardt slag for de som lever av slikt, og de største brukerne av dette smutthull. Et smutthull som blir borte neste sommer. Men de fleste økonomer vil si at det er en klok beslutning. Norske butikker kan få en kjærkommen vekstimpuls av dette. Dessverre nyter ikke klesbutikkene godt av disse innstramningene da man også innfører tollfritak på handel med klær på beløp under 3000 kroner.

Virkninger:

For folk flest spørs det om dette budsjettet gjør så mye fra eller til. Du kan selv ta Grandiosa-testen: Får du råd til en ekstra Grandis i uka som følge av dette budsjettet? De færreste vil istemme et rungende JA. Men de som har barn, og de som bruker en stor andel av budsjettet på SFO, en ordning som nå skal begrenses til 6 pst av inntekt. Det blir da et par tre Grandiser i uka for barnefamiliene. For oss andre er det mindre å hente.

Nei, det viktigste dette budsjettet gjør, utenom punktene nevnt overfor, er å ikke gjøre jobben til Norges Bank vanskeligere enn den allerede er.

Virkninger for renten:

I dag er det priset inn i rentemarkedene at renten holdes i ro hele neste år, før vi får et kutt i 2021. Kanskje to.

Hvorvidt markedsforventningene slår til, vil neppe avgjøres av dette Statsbudsjett.

Konjunkturvurderingene

Statsbudsjettet er som sagt tuftet på svært så optimistiske prognoser – som beste gjetning – men varsler samtidig at brygger seg opp til storm i verdensøkonomien.

Akkurat hvordan en eventuell nedtur vil møtes er forståelig nok ikke klart uttrykt allerede nå. Men nedturen ute må vi regne med slår inn i norsk økonomi, før eller siden, nå som industrien i de fleste av våre naboland har havnet i resesjon.

Ingen vet hvordan norske næringslivsledere kommer til å reagere på årets svikt i utenlandsk etterspørsel. En svikt som mest sannsynlig fortsetter inn i de første år av 2020-tallet.

Det blir en gjetning, men selv ville jeg lagt opp til minus 10 pst for norske næringslivsinvesteringer allerede neste år. Og akkumulert 20-30 pst ned i løpet av en eventuell flerårig kommende nedtur.

Boliginvesteringer er noenlunde i samme situasjon. Norge bygger langt mer nye boliger sett i forhold til befolkningsveksten enn sammenlignbare land. Raten i USA er nær det halve av i Norge. Oppussing og hyttebygging står heller ikke tilbake for noen.

Et gryende overskuddstilbud av boliger mange steder i Norge vil selvfølgelig presse prisene ned. Størst prisnedgang får vi der overskuddstilbudet er som størst. Helt til boligbyggingen kommer ned på mer normale nivåer.

Norsk økonomi er med andre ord på vei inn i en lavkonjunktur ledet an av kraftige fall i private investeringer. En uvelkommen trend som trolig vil møtes med rentekutt – ikke nye skattelettelser. Som det står i Nasjonalbudsjettet:

Fremover vil det blir mer krevende å håndtere en situasjon der uttaket, (av oljefondet, min parentes), kommer over 3 pst. av fondet, fordi veksten i fondet ikke lenger vil være stor nok til å bringe uttaksandelen særlig raskt ned igjen.

Norsk økonomi er liten og åpen, og helt avhengig av hvordan det går hos våre handelspartnere. Blir det både en såkalt Hard Brexit, fastlåste forhandlinger mellom USA og Kina, og en stupende oljepris samtidig, må det stor rentekutt til for å hindre grunnmuren i norsk økonomi å rase ut.

Trolig vil kronekursen være avgjørende for hvor mange, og hvor store, rentekutt vi får. Krona svekket seg etter Norges Banks feilslåtte renteheving i september, og har svekket seg på nytt etter fremleggelsen av Nasjonalbudsjettet, godt hjulpet av en regelrett kollaps i tilliten til den svenske krone.

Som den tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem yndet å si: Det beste vi kan gjøre er å holde orden i eget hus.

Men lite nytter hvis grunnmuren – internasjonal økonomi – svikter.