Helga har vært usedvanlig fin. Var på besøk hos Ørskog Sparebank, da banken var samlet til sitt årlige strategiseminar. Mange gode samtaler hadde vi. Heldig med været var jeg også. Kjørte oppover mot fantastiske Blåtind Boutique Hotel. Flott liggende i fjellsiden over Stordal. Vel verdt et besøk.
Tilbake igjen i TV-stolen hadde jeg gleden av å åpne regjeringens Distriktsmelding. En melding med mye positivitet. Kommunalminister Monica Melands forslag om å ta en høringsrunde fra ungdommer er genial.
Alle departement har noe å lære av det. Min gamle professor pleide å spørre første års kandidater økonomiske spørsmål han selv lurte på. Spurte noen som kunne se på gamle problemer med unge øyne.
Likevel er det noe som mangler. Pussig er det at det ikke står noe om småbankene. Banker som ofte er jordmoren som forløser alle de gode idéene lokale gründere og husholdninger ønsker å realisere. Regjeringen føler som regjeringer flest at deres egne snorklippinger, og offentlige satsinger gir mer treffsikre løsninger enn det å stimulere lokale banker, til å gjøre jobben for dem. En sterk tro på direkte virkemidler slik planleggingsøkonomer alltid har likt, med mindre plass for Adam Smiths frie hånd.
Finansskatt som en særavgift på bankfolks arbeid, og nå sviende strenge kapitalkrav kommer garantert til å legge bånd på lokalbankenes virksomhet. Mere plass for den store politiker som kommer fra Oslo og frelser det foretrukne sted med sitt rause prosjekt. – SE hva jeg har gjort for dere!
Denne regjeringen er ikke unik. Det er noe med departementene i Oslo som har så sterk styringsoptimisme at en nesten skulle tro de hadde godt på samme skole som kinesiske planleggingsmyndigheter. Det går et tog. Tiden går fra bygder som sliter med vår tids altoppslukende sentraliseringskrefter. Toget går – om småbankenes vekst og evne til å hjelpe bedrifter satse, tørre å feile på nye innovative prosjekter i bygder og småbyer.
Høyere egenkapitalkrav for småbanker enn de store vil før eller siden utgjøre en eksistenstrussel for disse bankene, og for deres evne til å satse på lokale virksomheter og husholdninger. De fleste av disse satsingene kan muligens finansieres av en annen bank, helst i en annen by. Men dette er en ganske unødvendig og uønsket form for sentralisering. Uønsket hvis en ønsker å maksimere økonomisk vekst. Uansett noe livskraftig går tapt.
Hadde de lokale bankene hatt samme rammebetingelser som de store, ville de jo ha hjulpet virksomheter i distriktene der gründeren ser virksomhetens maksimale potensiale. Så hvorfor lar ikke byråkratene bare markedene virke, gi småbanker samme rammebetingelser som de store og droppe finansskatt, skjerping av egenkapitalkrav mm?
Her er hva regjeringen selv sier:
Regjeringa prioriterer ein næringsfremjande skattepolitikk for å bidra til arbeidsplassane i framtida og fører ein brei forskings- og innovasjonspolitikk som kjem heile landet til gode. Ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift blir ført vidare. Ein aktiv utanriks- og handelspolitikk og EØS-avtalen sørgjer for tilgang til marknader for distriktsnæringar som fiskeri, havbruk, energi og reiseliv. Hausten 2020 vil vi leggje fram ei ny stortingsmelding om nordområda. Regjeringa har lagt fram ein eigen strategi for små og mellomstore bedrifter, som har mykje å seie for sysselsetjing og verdiskaping også i distrikta. Regjeringa prioriterer verkemiddel for samlokalisering av små og nyetablerte bedrifter, meir langsiktig samarbeid mellom bedrifter og mellom bedrifter og kunnskapsmiljø og auka bruk av forsking i utviklings- og innovasjonsprosessar. Det gir grunnlag for at også andre regionale næringsmiljø kan bevege seg høgare opp i verdikjeda og utvikle liknande næringar i regionen. Regjeringa er i gang med å overføre næringsretta ordningar til fylkeskommunane, som er viktige for mobilisering og kvalifisering av det regionale næringslivet. Vi vil vurdere fleire oppgåver som kan styrkje rolla til fylkeskommunen som næringspolitisk aktør.
Sjekk siste setning:
Vi vil vurdere fleire oppgåver som kan styrkje rolla til fylkeskommunen som næringspolitisk aktør.
Kinas president Xi Jinping kunne ikke sagt det bedre. Kanskje har det noe med tidsånden å gjøre? Bare les Kjetil Alstadheims kommentar om temaet.
Kanskje Norges fremste politiske kommentator, så sier han rett ut at det er på tide å avskrive store deler av Norge. Litt på samme måte som de amerikanske demokrater i 2016 ønsket å avskrive ‘Fly-Over America’, disse håpløse stedene i USA som ikke ønsker å leve som man gjør i forstedene til hovedstaden Washington DC.
Jeg klandrer ikke denne briljante kommentator, bare påpeke at det er tidsånden som gjennomsyrer våre eliter og byråkrati. Bygder som er til for å avskrives, sier han. Bygder som det er tid for å kjempe en kamp for, vil mange andre si. En kamp som later til å kun ha begynt.
På vei hjem fra Ørskog Sparebank, med alle sine unge, optimistiske medarbeidere, kjørte jeg tvers igjennom finværet – fylt av takknemmelighet.
Takknemlig for at jeg fikk være med en fin gjeng, som ønsker å se bygda si vokse og gro. Lærte mye gjorde jeg.
Kan bare anbefale kommunalministeren og Kjetil Alstadheim å ta seg en tur til Stordal, vekk fra tidsånden i Oslo.
Bestill Clapton laks på Blåtind om dere tar turen. Namnam.