Sentralbanksjefers utsikt fra konjunkturtoppen

 I yngre år hadde jeg gleden av å delta på Skåla-Opp Løpet. Et motbakkeløp hvor vi strevde oss opp til Skåla-Toppen i vakre Loen, hvorfra vi hadde flott utsikt over vide landskap. I hvert fall på dager hvor været var klart og sikten god. OK da, det er alltid en hake.

Konjunkturelt er det også mye som tyder på at vi er på eller nær toppen i denne konjunktursykelen. Både hjemme og ute. Dessverre er sikten for sentralbanksjefene like uklar som den ofte var på Skåla-Toppen.

Men noe kan vi ane. I Nord-Amerika, og i Nord-Europa er de fleste land:

– nær eller ved full sysselsetting,

– nær eller ved rekordhøye eiendomspriser og børskurser,

– nær eller ved rekordhøye nivåer i folks levestandarder.

Mange kritiserer de senere års ekspansive pengepolitikk for å ha skapt bobler i både finans- og i eiendomsmarkeder, men de lave rentene har i hvert fall gitt sitt bidrag til at verden av i dag er ved en konjunkturtopp, med full sysselsetting i mange industrialiserte økonomier.

I Japan, som ble hardt kvestet av finanskrisen i 2009, har oppgangstidene vart lenge nok til at det i dag er halvannen gang så mange jobber ledig som det er ledige til å fylle dem. Likefult er inflasjonen minimal. De fleste japanske statsobligasjoner handles med negative renter. Alle må kunne si seg enig i at Phillips-kurven i Japan er død, og har vært det lenge.

Nei, det kan umulig være dagens konjunkturbilde som bekymrer sentralbanksjefer av i dag. Det er hva de har i vente som skaper stor angst i de ulike sentralbankbygg. Finansmarkedene er på tå hev. Sykliske aksjer handles i dag til gi-bort-priser. Obligasjonsmarkedene priser inn en ekspansiv pengepolitikk over de neste 20-30 år både i Europa, USA og i store deler av Asia.

Markedene tror på mange år fremover med negative renter i Japan og i Euro-området.

Denne reprisingen av langsiktige realrenteforventninger vil i høst gi betydelige vekstbidrag til verdensøkonomien. Engangseffekter. I land hvor husholdninger og bedrifter har for vane å låne midler med lang rentebinding vil millioner av mennesker allerede i år få stor glede av nedgangen i lånekostnader.

I Danmark er rentene på boliglån nær null, i Storbritannia falt de i forrige uke til lave 1,5 pst, og i USA har nedgangen i lange renter bidratt til en bølge av refinansieringen av gamle lån nå i sommer. Engangseffekter som bør løfte julehandelen i mange land i år. 

Markedskreftene tvinger i virkeligheten sentralbankene til å dilte etter der markedene bryter ny vei for renter som allerede er i negativt lende over det meste av Europa og Japan.

Men er det fornuftig av markedene å prise inn nær evigvarende negative renter i Europa, og tvinge frem nye rentekutt i de fleste europeiske sentralbanker?

Ja, både den økonomiske veksten og inflasjonen ser ut til å bli lavere fremover enn den var før, med svært lav lønnsvekst i vente for folk flest. Folk som aldri har vært så forgjeldet som nå. En gjeld som også er skjevt fordelt, med størst gjeldsberg hos de av oss som er mest glad i shopping, og dermed gir sin skjerv til å holde den økonomiske veksten oppe. Shoppingheltene våre trenger nye rentekutt.

En åpenbar fare for konjunkturene fremover er at sentralbankene ikke forstår dette. Det at vi alle er blitt junkies – helt avhengige av stadig sterkere doser med rentedop. Det å ikke følge opp med rentekutt som folk allerede har sikret seg og tatt i bruk gjennom lange lån, er i virkeligheten en innstramning av dagens rådende lånebetingelser.

En innstramning som vil ramme verdensøkonomien hardt. Den gamle pengepolitiske strategi med å vente på en lavkonjunktur FØR man stimulerer med nye medisiner fra sentralbankenes legekoffert, er mye mer vågal enn før. Vi har jo ikke renter av betydning å kutte lenger.

Sentralbankene kan ikke tillate økonomiene å falle ned i en dyp grøft fordi de denne gang, i motsetning til i 2008, ikke har sterke nok virkemidler til å få opp aktiviteten igjen hvis alle først har rukket å bli pessimister.

Sentralbanksjefer av i dag må derfor være føre var.

Jeg husker godt at selv om det var vondt for knærne å tråkke seg til toppen av Skåla, var det nedturene som var verst. Nedturer som ofte måtte tas i tykk tåke.

Konjunkturtoppen er passert, og vi er på vei ned. Ned fra fjell kommer man imidlertid, det er kun et spørsmål om hvordan. Alltid uansett.