Livet uten normale renter

Som ungdom ønsket jeg desperat å være normal, å bli godt likt av andre, alltids flau når jeg tabbet meg ut. Et ønske jeg for lengste har forlatt.

Unormal er jeg med glede. Men markedene og dets analytikere virrer rundt den dag i dag på jakt etter det normale. Men hva er nå en gang normale? Hva er normalrenta? Normal kredittmengde, og normale boligpriser? Ikke lett å vite, men morsomt å spekulere om! La oss starte med renta: Den store økonom John Maynard Keynes var visstnok skeptisk til begrepet ‘normalrenta’. Etterspørselen etter kapital til fornuftige formål var etter hans mening preget av ‘Animal Spirits’ hos bedriftseierne, mens oppsparingen i husholdningene var lite rentefølsom. Mer preget av svingninger i frykt for familiens ved og vel, enn av om renta går litt opp og ned.

Som en slags tommelfingerregel har imidlertid økonomer gjerne brukt langsiktige prognoser for nominell BNP-vekst som et estimat for en slags ‘normalrente’. I hvert fall der man også har en normal gjeldsgrad. I så fall skulle rentene de fleste steder, også i Norge, ha vært klart høyere enn de er i dag. Noe de ikke er, og neppe kommer til å bli. Hvilket leder noen til å tro at dette ikke kan vare, renta må mye opp, fordi teorien er god. Andre, som undertegnede, vil heller si at de lave rentene tvert imot vil vedvare, fordi teorien ikke kan være god.

Det som skremmer er Japans erfaringer hvor økonomien er på vei mot en ny nedtur, selv med negative renter helt ut til 10-årsområdet, enorme underskudd i den offentlige sektor, og fortsatt god vekst i verdensøkonomien. Og Europa er på god vei til å havne i samme situasjon:

En ny nedtur venter, det til tross for at rentene er negative i Frankfurt. Men negative renter er tydeligvis ikke nok til å holde den økonomiske veksten oppe. Det er derfor ikke utsikter til rentehevinger i år, skal en tro ESB. Og det blir neppe lettere for ESB å heve i 2020 eller i 2021. 2021 er året da Waymo håper å ha selvkjørende biler på veiene. En eksistenstrussel for tysk bilindustri. Italia er nå inne i sin tredje lavkonjunktur det siste ti-år.

Sukk. I skrivende er 10-års rente for statsobligasjoner negativt i Tyskland, Sveits og selvfølgelig i Japan. Trolig blir det ingen rentehevinger i Frankfurt det neste ti-året. Noe som også vil prege rentesettingen i vår egen sentralbank. Norges Bank truer med både to og tre rentehevinger det neste halvannet året. Det blir det neppe noe av. Men deres intensjoner er gode.

Vår sentralbank ønsker deg alt vel. I forkant av en global nedtur med Europa som sitt midtpunkt er det greit at vi alle strammer litt inn på livreima. Ingen vet hva en normal kredittmengde er, men våre husholdninger er blant jordas mest forgjeldete. Ingen vet hva normale boligpriser er, men de er i dag så høye at boligbyggingen per innbygger er det dobbelte av det vi ser i USA. ‘Å bremse euforien’ var faktisk det beste argument for å øke rentene i Norge nå i mars. Høyest midlertidig før nye rentekutt – eller en annen stimuli – hjelper Norge ut av den kommende lavkonjunktur.

Akkurat når uår kommer, og hvor sterke de blir, er ikke godt å si. Intet er jo normalt lenger. Hverken konkjunkurer eller renta. Men meg selv? Nei, jeg tror jeg aldri blir helt normal. Trives med det. Håper rentene våre føler det samme. Heller ikke i renteverden finnes det noen normalitet. Rentene og jeg. Still crazy after all these years.