– Mamma Mia, så svak krona vår er: 9,77!
Få ting er mer spennende i aksjemarkedet enn den divergerende skjebne til aksjekursene i de tyske produsentene av luksusbiler, som BMW og Mercedes på den ene side og TESLA på den annen.
Ser en på inntjeningen burde det være tyskerne, med sine enorme overskudd, som sto for den sterkeste aksjekursutviklingen. Men det er TESLA kursen som rauser avgårde.
Det er altså tapssluket Tesla som har en skyhøy markedsverdi. Markedene tror at tyskernes langsiktige forpliktelser til arbeidstagere, bilforhandlere mm, vil påføre aksjonærene store tap i årene som kommer. År hvor Tesla får fart på produksjonen og dermed på overskuddene sine.
Markedene har rett og slett større tro på Teslas langsiktige evne til å produsere betydelig overskudd enn det har på de tradisjonelle bilprodusentene som haster med å omstille seg til en ny æra for bilindustrien.
Det finnes ingen verdipapir som avspeiler norsk økonomi, men vi har en kronekurs. En kronekurs som er pussig svak. Det til tross for at norsk økonomi har høyere økonomisk vekst, høyere inflasjon og ikke minst høyere renter enn våre naboland.
Hva kan det komme av at krona vår er så svak?
Ikke vet jeg, og mitt punktanslag er for en kronekurs på 9,20 mot Euro ved slutten av året. Sterk i troen er jeg på at jeg før eller siden får rett. Men de siste par år har jeg tatt feil. Må bare beklage.
Kan det være at markedet er skeptisk til norsk økonomis langsiktige vekstmuligheter? Litt på samme måte som BMW antas å være nær formtoppen?
I år topper trolig investeringene i olje- og annen industri seg.
Boligbyggingen og investeringer i detaljhandel holder seg forbausende sterke selv etter at lønnsomheten ved å drive utleie i disse næringer har vært fallende en stund. Her vil nok snart overinvesteringene avta.
Vekstnæringer som kunstig intelligens er det andre land som står for.
Troen på at vi er nær ‘Peak-Norway’ kan være litt liknende den hypotese om at BMW har sett sine beste dager. Som sagt har jeg lenge trodd at kronekursen skulle styrke seg. Kan godt være at så skjer i år.
Det kan også være slik at krona er svak av gode grunner. I en usikker verden er det kanskje mange som kvier seg for å investere i usikre små valutaer?
Men er det noe i at norsk økonomi er nær ‘Peak Norway’? Vi investerer jo tungt for fremtiden. Heri ligger kanskje vårt hovedproblem.
Vi investerer tungt i ting som ikke kaster så mye av seg (bolig, nye butikker, veier og bruer dit ingen kunne tru at nok ville bu), men stenger ned oljeindustrien så raskt som mulig. Investeringer som gjøres av en aldrende befolkning med lånte midler.
Hvis 2021 blir krakkåret for oljeinvesteringene, får vi se det i hvitøyet allerede februar 2020, da Statistisk Sentralbyrå slipper sin første investeringstelling for året etter.
Blir denne investeringstelling grusom lesing er det ingen som vil kjøpe kroner denne tid neste år. Og frykter du at februar 2020 er D-Day for krona, kjøper du heller intet nå.
Alt dette skjer mens våre storbanker og sentralbankens folk forbereder seg på rentehevinger. Åpenbart i troen på at norsk økonomi har en strålende fremtid foran seg. Analyser skrevet av lykkelige TESLA-eiere, blir lett preget av optimisme.
Kanskje uten å tenke på at el-bilrevolusjonen i seg selv kan være en alvorlig trussel for den langsiktige helsen til den norske, fortsatt så oljeavhengige, økonomi – med en varig svak kronekurs som resultat.