Befolkningens utvikling

Siste uke har vi fått en del nyheter om hvordan vi har det, vi nordmenn altså. Både befolkningsutviklingen og arbeidslivet overrasker.

Befolkningsutviklingen overrasker ikke ved at vi i fjor fikk en tilvekst på 33 000. Det har vært spådd lenge, men ved dens fordeling. All vekst skjedde i aldersgruppen over 45 år. Et resultat av fallende fødselstall og et strengere regime for innvandring.

Det blir neppe bedre i kommende år. Kan godt hende at befolkningen under 45 år i Norge er mindre i 2025 enn den er i dag. Norge har åpenbart et behov for en klokere fertilitets- og innvandringspolitikk enn det vi kjører med i dag.

Den geografiske fordeling er også skjev. Tar en ut fylkene langs Oslo-fjorden (Oslo, Akershus, Vestfold, Østfold) og de store byene Trondheim, Bergen Stavanger/Sandnes økte befolkningen i resten av Norge med skuffende 6 500 mennesker i fjor.

Mange vil si at denne sammenklumpingen av nordmenn er uunngåelig, men det er ikke nødvendig å bygge nytt Vikingskip-museum til 2-3 milliarder kroner, eller et nytt regjeringskvartal (15 mrd kroner) innenfor hovedstaden sin bompengering.

Dette er distriktspolitikk. En politikk som går ut på å kalle alle tiltak som begunstiger distriktet Oslo med statlige milliardsatsinger som nasjonale anliggende. Regjeringskvartalet skal til og med unntas fra normale budsjettregler.

Er det rart at de unge flytter til hovedstadsområdet?

Det er ingen dissens i slike spørsmål. Alle partier på Stortinget vil at lommeboken skal være åpen – men kun for prestisjeprosjektene i Oslo Sentrum. Mye kan gjøres lokalt for å gjøre andre byer eller bygder mer attraktive. Men Stortingets lommebok er det viktigste instrument kongeriket har.

For boligbyggere og eiendomsforvaltere er det viktig å notere seg hvilke områder som er i vekst og hvilke som er i tilbakegang. Det ser ut som det eneste typen boliger Norge nå trenger mer av er seniorboliger.

2018 var ikke bare et år vi ble forgubbet, det var også et år hvor sysselsettingen steg markert. Et år med høykonjunktur i norsk økonomi.

Sysselsettingen økte med 56 000 eller 2,1 pst. Prosentuelt på linje med BNP, noe som tyder på at produktivitetsutviklingen var meget svak. Heri ligger en utfordringen for lønnsoppgjøret.

Ja, arbeidsmarkedet er blitt vesentlig strammere, men uten at produktivitetsutviklingen gir rom for betydelige lønnstillegg. Et poeng som understrekes av beregninger fra TBU (Det tekniske beregningsutvalg for lønnsoppgjørene), som viser at lønnsandelen av verdiskaping i AS Norge er på historisk høye 90 pst.

I 2019 kommer mange bedrifter med svak lønnsomhet, og underskudd, til å bli tvunget til å betale ut lønnsøkninger de rett og slett ikke har råd til.

Gledelig nok var det solid sysselsettingsvekst i alle fylker. Sterkest i Rogaland (4,3 pst), men selv Finnmark, som opplevde befolkningsnedgang i fjor, fikk en sysselsettingsvekst på solide 1,9 pst.

Det er med andre ord ikke arbeidsmarkedene som pt har gitt oss nok en dreining på sentraliseringsskruen. Trolig har det med å gjøre med at folk ser at politikerne satser systematisk på sentralisering, uansett hvor høye retoriske tinder de svinger seg til.

Og folk følger på, der pengene flyter.