Hva er en normal kredittvekst i æraen med lave renter?
Er det et enkelt mantra som kan forene norske makroøkonomer er det: RENTA VIRKER.
Og det er vanskelig å tro annet enn at fortegnseffekten er klar: renta opp gir lavere økonomisk vekst og sysselsetting enn vi ellers ville ha hatt. Sparingen bør øke.
Likevel er det verdt å merke seg at effekten av renteendringer på kredittveksten, ikke later til å vare. Ved store rentekutt får vi en lånefest, deretter en periode med konsolidering, uansett rente. I vårt naboland Sverige toppet husholdningenes lånevekst seg i 2016, godt hjulpet av en negativ renta på 0,75 pst i den svenske Riksbank.
Låneveksten var på over 7 pst i årlig rate, langt sterkere enn inntektsveksten i husholdningene. Men siden den gang har låneveksten vært for nedadgående. I desember var den kommet ned i 5,7 pst. En nedgang som økningen i Riksbankens innskuddsrente til minus 0,5 pst mot slutten av fjoråret, kommer til å forsterke. På nyåret er det mange skuffelser i de svensk økonomiske nøkkeltall.
Men allerede før rentehevingen var svenske husholdninger på vei til å konsolidere. Det kan i ettertid se ut som om overgangen til et nytt lavrenteregime i årene etter den globale finanskrise, gir et engangshopp i folks kredittetterspørsel, men at effekten av lavere renter deretter dabber av. Det er mulig at det er noe av det samme vi ser i Norge nå.
Kredittetterspørselen til husholdningene toppet ved påsketider i 2017 med en vekst på 6,7 pst, men var ved utgangen av fjoråret nede i 5,7 pst. Videre fall får vi trolig i år, hvis de siste måneders trend fortsetter inn i nyåret. I fjerde kvartal i fjor økte husholdningenes samlede lån med en årlig rate på 4 pst. Norges Banks varslede renteheving mot slutten av mars vil alt annet like forsterke denne trend. Et interessant poeng her er at kredittveksten var fallende selv med en foliorente på 0,5 pst. Den faller nærmeste av seg selv.
Nå som foliorentene er oppe på 0,75 pst, og kanskje 1,00 pst i mars, (med virkning fra og med mai), vil trolig bil-, båt- og eiendomsomsetningene lide etter hvert som appetitten på nye lån dempes. Men hva slags ‘normal’ rente skal vi egentlig ha fremover hvis kredittveksten virkelig er på vei til å bli langt lavere enn den er nå, selv med noe som ligner dagens renter?
Trolig er vi her utsatt for strukturelle krefter. I en usikker verden hvor folk flest har nok av alt, inklusive gjeld, er det ikke gitt at kredittveksten blir all verden – litt uavhengig av om renta er positiv eller negativ.
I Euro-landene ligger kredittetterspørselen til husholdningene på 3-4 pst. Det med negative innskuddsrenter i sentralbanken. Kommer også vi under 4 pst på kredittveksten, blir det vanskelig å argumentere for at renta må så mye opp. Dette står i kontrast til tankeskjemaene vi hadde i tidligere år. Da var normalrenter på 5-6 pst forenelig med sterk gjeldsvekst. Nå har folk fått nok av alt, også nok gjeld.
Da trenger ikke renta være så mye høyere enn null.