Finanstilsynet stresser i sommervarmen

by | 06. June 2018 | Kreditter, Norsk økonomi

Er det sommer og sol, er det også på tide å få noen bekymringsmeldinger fra vårt kjære Finanstilsyn!

Bekymringer som jeg på mange måter deler, men med litt forskjellig merkelapper. I Tilsynets stresstest, er det en fare for at dagens trender leder oss til et scenario med et sterkt, men midlertidig tilbakeslag.

Hos meg, derimot har vi et langsiktig Japan-aktig scenario i vente.

Finanstilsynet har ikke egne prognoser, men baserer seg på prognosene til Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank som spår en BNP-vekst for Fastlands-økonomien på om lag 2,5 pst i år og neste år, før veksten gradvis avtar i årene deretter.

Norges Bank antas å øke sin rente med om lag halvannen prosent frem til 2022. Sammen med solid vekst i husholdningenes gjeld ender vi da på rentebelastning motsvarende 10 pst av husholdningenes inntekter, opp fra dagens 6 pst. Skal en tro hoved- eller basiscenariet.

Sårbarheten i husholdningene skyldes at husholdningene øker sin allerede rekordhøye gjeldsgrad ytterligere i disse år, ved at gjelda forsetter å øke i et raskere tempo enn inntektene gjør.

I fjor økte husholdningenes lønnsinntekter med 3,5 pst (53 mrd kroner), mens husholdningenes gjeld økte med 6,3 pst eller nær 200 mrd kroner i året til desember 2017.

Selv om vi får noe høyere vekst i lønnsinntektene i år, vil fortsatt husholdningenes gjeld i kroner og øre øke med mer enn det dobbelte av deres inntekter.

I sommerens rapport har man ikke bare en hard stresstest, men har også en utdypning på hva som vil skje ved økte risikopremier internasjonalt som skulle smitte over på Norge.

Dette scenario med kjælenavnet ‘Økt usikkerhet og handelshindringer’, vil riste bankene godt, men neppe ha katastrofale konsekvenser. Boligprisveksten i årene frem til 2022 vil også her akkumulere seg til 4 pst. Minimal vekst, men den er der.

Mer alvorlig er selve stresstesten, hvor man forsøker å lage et realistisk, men ikke veldig sannsynlig, scenario for en norsk nedgangskonjunktur.

Her inngår det både nedgangstider ute og hjemme, med fall i alt som bør stige (verdenshandel, børser, eiendomspriser og oljepris), mens alt som bør falle, ja det stiger (risikopremier, konkurser og arbeidsledighet).

Gjeldsveksten tvinges her midlertidig over i negativt lende, både for husholdninger og bedrifter, samtidig som bankene opplever en sterk økning av misligholdte lån.

Selv har jeg en forkjærlighet for et slags japansk scenario, som alternativ til basisbanen.

Det blir aldri noen forødende tap i bankene av en global krise fordi bankene er annerledes enn før. På begynnelsen av 1990-tallet var de i hovedsak næringslivsbanker, mens de nå er boligbanker og selgere av finansielle produkter.

Mye av næringslivets kredittrisiko suges nå opp av obligasjonsmarkedene. Husholdningenes lån i norske banker derimot har eksplodert.

Og nei, norske politikere kommer ikke til å tillate at familier som har blamert seg i kredittmarkedene må gå fra hus hjem. Den norske stat vil ha nok pæng på bok, selv etter et globalt børskrakk, til at vi slipper scener i våre gater, som det vi har sett fra kriserammede land.

Ingen kommer til å gidde å velte biler og slåss med politiet. Vi har NAV.

Nei, vår forbannelse er nettopp at vi har for mye penger til at vi kommer til å orke en hestekur med konkurser, ledighet og store omstillinger. Vi kommer til å gjøre som Japan gjorde under sin store krise (på 1990-tallet): ødsle med offentlige midler og gi store skattelettelser. Slik vil også vi holde hjulene i gang, hvis uår skulle inntreffe.

Vissheten om at så vil skje, gjør alle nordmenn litt latere og litt mere fartsglad i kredittmarkedene enn sunt er. Det blir ikke noen ny jappe-tid med børskrakk og bankkrise av slikt, men heller en siesta-tid, hvor den økonomiske veksten faller tilbake etter hvert som husholdninger mister gleden av å forgjelde seg stadig dypere. En ny siesta-tid er hva som vil avløse dagens høykonjunktur, det er jeg viss på.

Spørsmålet er bare hvor store doser motkonjunkturpolitikk som vil kreves for å holde økonomien gående, når det stormer som verst i verdensøkonomien. For motkonjunkturpolitikk får vi når det røyner på!

Kategorier

Siste innlegg