Tilbake på jobb fra påskeferie er det lett å la seg påvirke av TV-reportasjer som tok for seg nordmenns herjinger i Strömstad. En godlynt invasjon av nordmenn i alle aldre som valfarter til Sverige for å kunne handle dagligvarer.
Hva er de makroøkonomiske virkninger av slikt?
Organisasjonen Virke har fått Menon Economics til å beregne at Norge taper 12 800 arbeidsplasser av en grensehandel det siste år på nær 16 mrd kroner. En økning på hele 24 pst fra året før.
En grensehandel som trolig vil øke videre nå som svenske kronen faller. Den svenske Riksbanks ultralave renter, minus 0,5 pst som innskuddsrente, har bidratt til å svekke kronekursen mot de fleste valutaer.
Siden årsskiftet har den falt 4 pst i norsk regning.
Harryhandelen har blitt nok en utfordring for norsk detaljhandel. En detaljhandel som fra før sliter med konkurranse fra nettbutikker og husholdningenes endrete forbruksmønster, vekk fra varer, og over til mer tjenester og opplevelser.
Det lille som er av vekst i varehandelen har ikke kommet butikkene til gode. De siste to år har all netto tilvekst i detaljomsetningen i Norge vært via internetthandel. Butikkene sliter med å lokke kunder til sine kassaapparater all den tid norske forbrukere blir stadig mer fortrolig med å handle via nett. En overgang som har blitt hjulpet av at grensen for avgiftsfri import via internett er hevet til 350 kroner per sending.
De siste tall for februar viste en nedgang på 0,6 pst i samlet detaljomsetningen fra måneden før, men ingen nedgang for salg via nettet.
Ved inngangen til året var de fleste makroøkonomer relativt optimistiske med hensyn på utviklingen i det private konsum. Norges Bank, Statistisk Sentralbyrå m fl spådde sterk vekst i privat konsum, om lag 2,5 pst for året som helhet. Men det ser altså foreløpig ut som om fint lite av dette har havnet hos norske detaljister.
Fortsetter de dårlige tidene for detaljhandelen vil det merkes på minst fire måter for pengepolitikken:
Prisveksten forblir lav da marginene går ned i tider med liten fart på kjøpesentrene.
Verdien av butikker og kjøpesentre vil falle fordi eierne får systematisk lavere husleier når folk demper sin varehandel via butikk. En effekt som kan bli merkbar nå som rentenivåene, og risikopremiene i kredittmarkedene, er økende.
Lønnsveksten til de butikkansatte vil bli svak.
Antall sysselsatte vil gå ned.
Alle disse virkningene trekker i retning av lavere renter i Norge enn vi ellers ville ha hatt. Spørsmålet blir hvor sterke disse virkningene blir. Om det blir sterk eller svak motvind for en norsk økonomi som viser ganske så normal vekst for tiden.
Vindens styrke er nesten umulig å vite. Det vi med sikkerhet kan si er at skulle kursen på svenskekronen i norsk regning fortsette å svekke seg, vil utfordringene i varehandelen fortsette å øke. Langs alle de fire overnevnte dimensjoner.
Spørsmålet Norges Bank må da spørre seg er om det er lurt å heve renten før svenskene gjør det. Særnorske rentehevinger vil jo øke presset på svenskekrona, og dermed på norske detaljister.