Deficit’s don’t matter?

by | 23. April 2018 | Internasjonal økonomi, Renter og valuta

Ved utgangen av 1945 sto USA for halvparten av verdensøkonomien, og eide to tredjedeler av verdens valutareserver. Mange land sto i dyp gjeld til USA, verdens eneste atommakt. En posisjon som USA utnyttet, til å leve over evne, med handelsunderskudd som resultat.
Den utenlandske finansformue svant hen, og det som en gang var fordringer mot utlandet ble til rekordstore gjeldsforpliktelser. Gjeld som nå, takket være nye budsjettvedtak, skal økes med rekordfart. Hvordan ender dette eventyr?

Nye beregninger fra den amerikanske kongress budsjettkontor er kommet. Beregninger som både hensyntar at amerikanerne skal få store skatteletter og økt offentlig forbruk i år og neste år.

Selv med god økonomisk vekst og nær full sysselsetting skal nå altså budsjettunderskuddene passere 1000 mrd dollar per år – for aldri å komme nær balanse igjen. Smatt litt på den: 1000 mrd USD i underskudd i gode tider. Hvordan skal det gå i økonomiske uår hvor skatteinngangen skulle svikte, samtidig som utgiftene til arbeidsledighet øker på?
En kan spørre seg hvorfor amerikanerne ga så store skatteletter akkurat i år. Skatteletter som for en stor del må gå til innkjøp av importvarer. En økonomi ved full sysselsetting kan jo ikke øke sine tilganger uten å øke sitt importoverskudd. Det er en direkte sammenheng mellom nye duggfriske amerikanske skatteletter og de økende underskudd i utenrikshandelen.

Problemstillingen er ikke ny. Etter at tyskerne vant krigen mot Frankrike i 1870 måtte franskmenn betale enorme erstatninger som krigsbytte. For å betale denne gjeld måtte fransk næringsliv eksportere mat, drikke, klær og industrivarer til tyskerne for en billig penge. Haken med denne gaven var at denne import fra Frankrike undergravde levebrødet for tysk næringsliv. Det gikk så langt at noen tyske industriledere tok til orde for at det heller burde vært Tyskland som måtte få lov til å betale franskmenn erstatninger i form av varer og tjenester. Et tidlig eksempel på at seierrike land lett kan utvikle store underskudd i sin utenrikshandel. Det er bare så altfor lett å neglisjere næringslivet, lene seg tilbake og leve godt, hvis man har mulighet til å tære på finansformue, eller låne så mye en vil.

Kanskje USA kommer til å angre seg om noen år, bare gjelda blir tilstrekkelig stor. Sier til resten av verden; hei, hei kan ikke vi bytte roller?

Ønsker seg at utlendinger går fra å være gjerrigknarker til en æra hvor de lever over evne, slik at amerikanere kan få bygge opp sitt eksportrettede næringsliv. Opparbeide store eksportoverskudd slik at amerikanerne får mulighet til å nedbetale noe av sin vanvittige utenlandsgjeld.

Trolig vil resten av verden takke nei. Vil ikke tillate underskudd. Noe som umuliggjør amerikanske overskudd. Vi er i så fall dømt til å leve med ubalanser hvor amerikanerne med nødvendighet må leve over evne,
og akseptere en evig gjeldsoppbygging.

Disse finansielle balanser krever at rentene på gjelda forblir ufattelig lave. Dette for å straffe overskuddsland som bare sparer – uansett rente. Dollarrentene skal fremdeles skjele til inflasjon, og økonomisk vekst i USA, men må altså i fremtiden i økende grad holdes nede slik at gjelda blir håndterbar. Japans erfaringer viser tross alt at bare renta er lav nok kan statsgjelda bli nesten hva som helst.

Hvorfor ønsker overskuddslandene å leve som Smaug i Ringenes Herre, eller Onkel Skrue i sin pengebinge?

Europa, som har store overskudd i sin utenrikshandel, eldes og har mange gamle industrinæringer som trues av nye teknologier. Næringer som verdsettes lavt på børsen, med ansatte som er redde for fremtiden. Asia på sin side har det til felles med vesten at de har en voldsom eldrebølge. Deres underutviklede trygde- og pensjonssystemer gjør at folk sparer mye til fremtiden – uansett rente.

Holdes dollarrentene lave, vil Europas og Asias avkastning bli tilsvarende beskjeden. Deres sparebehov vil da øke ytterligere. Slik kan lave dollarrenter forsterke ubalansene i utenrikshandelen.

Stabil vekst i verdensøkonomien vil derfor i årene som kommer kreve at amerikanere fortsatt ønsker å leve over evne. Behovet for lave renter vil bli mer presserende, jo mer forgjelda USA blir, slik at rentebelastningen blir bærekraftig. Årets oppgang i dollarrentene må derfor før eller siden reverseres.
Ender da dette eventyr om evig oppbygging av amerikansk gjeld godt? Ikke godt å si, da dette er upløyet mark.

En hake med et slikt USA-som-gjeldsslave scenario er at det med fordringer også følger kreditor- og eiermakt. Dagens handelskonflikt mellom USA og overskudds- og kreditornasjonen Kina dreier seg i en viss forstand om at kineserne ønsker å bruke opp noe av sin enorme og raskt voksende berg av dollar til å kjøpe opp eiendeler i USA. Frie markeder tillater slikt.

Amerikanerne ser imidlertid med skepsis på å få kinesere inn på eiersiden i de mest avanserte deler av sitt næringsliv. En konflikt som bare vil øke på i årene som kommer. En konflikt som truer det globale system for frihandel, og som i siste instans truer for frie aksjekjøp og bedriftsoppkjøp på tvers av landegrensene.

Kategorier

Siste innlegg