Den stygge andungen mellom Oslo og Gardermoen

by | 27. March 2018 | Norsk økonomi

Leste litt i eventyrbøker nå i påsken. Er glad i sånt. Av alle HC Andersens eventyr er Den Stygge Andungen den jeg liker best. Stramt skrevet, er det en fabel om det å vokse seg stor og vakker, fra det vanskeligste utgangspunkt som barn.

1,6 barn forventes det nå at norske kvinner i gjennomsnitt vil få i løpet av sine liv. Langt færre enn før. En urovekkende trend som vil prege store deler av kongeriket i årene som kommer.

I vårt demografiske truede land er det imidlertid noen steder som har nær ubegrenset med vekstpotensiale. Lillestrøm er et av dem, noe jeg kunne se med egne øyne under den store Lillestrøm-konferansen jeg overvar i forrige uke.

Dagen startet med arrangørene, Banksjef Siri Berggren fra Lillestrømbanken og Anita Orlund fra Kunnskapsbyen Lillestrøm. Viktig det å ha en sterk sparebank og en aktiv næringsforening.

OK, så er jeg litt inhabil, men det er nå en gang slik at bygder med sterke sparebanker har bedre forutsetninger for å skape blomstrende næringsliv enn de som må hente kreditten sin fra Oslo, Køben eller Stockholm.

Når det er sagt, hører det til sjeldenhetene at et lokalsamfunn har så mange milliarder i investeringsmidler som næringslivet i Lillestrøm har til rådighet.

I et flott audiovisuelt show viste damene frem alle de praktbyggene som Lillestrøm skal få i kommende år. Tenk det, mitt barndoms slumrende Lillestrøm, som en gang bare var noen butikker, og boliger bortafor Kjeller Forskningspark, skal nå vokse seg stor, med praktverk som ruver i internasjonal sammenheng.

Fra et lite lokalsted med jernbanestasjon til et nav for regionens næringsliv. Lillestrøm født på ny.

Et poeng som ble gjendrevet av neste taler, Snøhettas Kjell Thorsen. Et foredrag som tok pusten fra de av oss som er hekta på arkitektur. Hatten av for alle de monumentale praktbygg Snøhetta tegner i New York, Shanghai og Saudi Arabia. En bragd! Mye inspirasjon å hente her for de lokale byggherrene på Nedre Romerike.

Men alt må ikke være prangende. Litt koselig var det å se at årets arkitekturpris ble tildelt de som sto bak en lokal skole. Flott arkitektur, til glede for de som det betyr mest for, vår oppvoksende slekt.

Dorte Wimmer var hentet fra Danmark for å lære oss om fremtidens forbruker. Et tema jeg er litt nysgjerrig på.

For første gang i historien ser vi nå at norske kjøpesentre er i tilbakegang. Det har blitt for mange av dem. Konkurransen fra andre salgskanaler i utlandet og internetthandel er tiltagende.

Hennes oppskrift var å satse på god service og mere underholdningstilbud. Men begge deler koster, og vil neppe berge verdiene til eierne av kjøpesentre. Handleturer på senteret er dessverre gårsdagens måte å shoppe på.

Studentene Eirik B. Brose og Truls Jacobsen hadde fått utfordringen med å fortelle om hva Lillestrøm kunne lære av Silicon Valley.

Det finnes likheter. Både Silicon Valley og Lillestrøm nyter godt av tunge statlige forskningsmiljøer i sine nabolag. Begge steder tilhører landets rikeste region. Men Lillestrøm har enda ikke produsert noen ny Facebook eller Google (Alphabet).

Selv om foredraget var godt, tror jeg at det er en dimensjon som mangler når vi snakker om den nye type bedrifter som dominerer det globale internett.

De har mange folkeslag blant sine ansatte! Folk fra hele verden.

Når du skuer utover de rekordmange 365 gjestene på Lillestrøm Konferansen, er det som alltid på en kramgod norsk næringskonferanse, et overveldende flertall norske hvite middelaldrende menn og kvinner i trygge jobber. Ikke noe galt i at de kommer, men hvor er utlendinger og nye landsmenn?

Vi har bare ikke lært av amerikanerne det kunststykke å få våre nye landsmenn raskt på beina som gründere av egen virksomhet.

Erling Dokk Holm fulgte opp tidligere innlegg med sin intro til en debatt om hva som skal til for å løfte Lillestrøm videre. En debatt som fokuserte på praktiske grep andre byer, som for eksempel Fredrikstad, hadde tatt i bruk for revitalisere sine bykjerner.

En foredragsholder med utenlandsk bakgrunn som har slått seg stort opp i Norge var Silvija Seres, opprinnelig fra Ungarn, men nå en av Norges ledende teknologer. Et foredrag som hjalp oss alle henge med i dagens rivende utvikling.

Med all vekst av arbeidsplasser og boliger kreves det også store satsinger på samferdsel. Ruters Bernt Reitan Jenssen avsluttet dagen med en interessant gjennomgang av deres planer for regionen. Om ikke lenge får vi trolig førerløse biler og busser i våre nabolag. Noe som preger planleggernes arbeider allerede i dag.

På en staselig middag i etterkant av konferansen prøvde jeg å fordøye deilig mat, drikke og alle dagens inntrykk.

Passert de femti må jeg ha lov til å være nostalgisk.

Mine barndomsvandringer fra togstasjonen til Nebbursvollen Badepark vill ikke vært det samme om datidens kolonihagelignende boligstrøk var byttet ut med Shanghais praktbygg.

Problemet til Lillestrøm i det herrens år 2018 er å beherske seg. Skjønnhet trenger ikke være overveldende, men best – i hvert fall i arkitektur – når den følger klassiske normer for stil, rom og kultur.

Ja, Lillestrøm kan velge å bli en hvit svane, slippe unna sin forhistorie med gamle arbeiderboliger og lave næringsbygg, og ta opp kampen med internasjonale storbyer om det å ha flest mulig praktbygg.
Lillestrøm har imidlertid alle muligheter til å unngå å bli en by fylt opp av mastodonter. Tross alt, det er triveligere å rusle gatelangs i Lillestrøm enn i Shanghai. Been there done that!

Det viktigste er jo nettopp at folk trives, ikke at byen ruver i internasjonal sammenheng. Høyskoler, deilige restauranter og et trivelig byrom fylt opp av rare, vennlige og arbeidsomme mennesker. Håper at man ikke ødelegger de lune boligområder nær sentrum med sine gamle trær og blomsterbusker, bare fordi man har råd til det.

Menneskene som bor i byen er dog viktigere enn arkitekturen. Mennesker som klarer å løse de fleste praktiske oppgaver i sitt nærmiljø, takket være et allsidig tilbud av tjenesteleverandører og butikker. Det må ikke nødvendigvis ende som i eventyret, hvor den tidligere så unnselige andungen flyr avgårde ut i den store verden.

Kategorier

Siste innlegg