Regjeringen la i dag frem et statsbudsjett som er tilpasset et scenario hvor norsk økonomi fortsetter å hente seg inn, etter oljeprisfallet for et par år tilbake. Nå er det god vekst i økonomien. En vekst som antas å tilta i styrke inn i neste år. Her er det ingen boligbrems.
BNP-veksten for Fastlands-Norge antas nå å bli 2,0 pst i år, før den stiger til 2,5 pst neste år. I dette scenario ligger det ingen brems fra de pågående problemene vi ser i boligmarkedene våre. Det antas at boligbyggingen fortsetter i nær rekordhøyt tempo i overskuelig fremtid. Privat konsum lar seg ikke bremse av boligprisfall, og vil stige 3,2 pst neste år. Høy lønnsvekst, hele 3 pst i 2018 antas å gi rom for en liten jappetid. Privat forbruk anslås å stige med 3,2 pst både i 2018 og 2019.
Som kjent er dette ikke hva undertegnede spår, da det er vanskelig å se hvordan boligbyggingen kan holde seg oppe nå som antall usolgte boligprosjekter, og unormalt mange brukte boliger, hoper seg opp i det meste av kongeriket. Derfor er jeg ganske sikker på at boliginvesteringene vil falle kraftig i tiden fremover, anslagsvis ned en fjerdedel over de neste to-tre år. Dette alene kan redusere BNP veksten med et fullt prosentpoeng.
Det som gjør nedgangen for investeringsaktivitet, fysisk bygging med mørtel og stein, så vanskelig å lage presise prognoser for, er at mange prosjekter har kommet såpass langt av gårde at de blir ferdigstilt selv om de mangler kjøpere. Hvis en boligutbygger har kjøpt en industritomt, fått den omregulert og rukket å rive eksisterende bygg med en klargjort byggetomt som resultat, skal det mye til før prosjektet stoppes. Derfor skal en ikke utelukke at det bygges mye nytt som ren spekulasjon, rett og slett fordi det er for dyrt å stoppe opp og abortere prosjekter som er kommet langt i graviditeten.
Også anslaget for den sterke veksten i privat konsum kan ødelegges av fallende boligpriser. Det har nærmest vært folkesport å sprenge rammen for kredittkort/forbruksgjeld for deretter å trygle banksjefen om å få overført saldoen til boliglånet, hvor rentene er langt hyggeligere. Dette blir stadig vanskeligere å få til, nå som boligprisfallet sprer seg til de fleste byer og bygder.
Finansdepartementets prognoser hviler også tungt på tiltro til at Phillips-kurven lever i beste velgående; en analyse av arbeidsmarkedet som tilsier at lønnsveksten tar seg opp i takt med at arbeidsledigheten faller. Lønnsveksten antas å stige fra 2,4 pst i år til 3,0 pst i 2018 og året etter. Ledigheten faller samtidig ned mot 4-blank.
Også her kan boligmarkedene slå prognosene i hjel. I går fikk vi byggekostnader for september. Komponenten for arbeidskostnader falt til den laveste 12-mnd veksten så langt i år, 1,8 pst, og denne må snu kraftig opp for at Finansdepartementets lønnsanslag skal slå til. Byggebransjen sysselsetter tross alt over 200 000 sjeler. Den varslede nedgang i ledigheten blir neppe noe av hvis byggebransjen begynner å si opp store grupper av bygningsarbeidere.
Markedene vet ikke hva de skal tro nå i morgentimene med kun små bevegelser i renter og i kronekurs.
I sum: Nasjonalbudsjettet er relativt optimistisk. Dagens utfordringer i boligmarkedene kan imidlertid kullkaste de rosenrøde utsiktene ved hjelp av de fire overnevnte utviklingstrekk:
1) Fallende boligbygging
2) Høyere arbeidsledighet enn antatt
3) Mindre lønnstillegg enn ventet
4) Lavere forbruksvekst
Men hvem vet? Vi er nå en gang et folkeslag som tidvis bevilger oss en liten jappetid!