Når Norges Bank må tilpasse sin rente til greske behov

by | 21. February 2017 | Internasjonal økonomi, Norsk økonomi, Renter og valuta

Hva var det som overrasket mest i løpet av fjoråret?

Noen vil svare BREXIT, andre velger seg valgseieren til Donald J. Trump. For meg var det bevegelsen i rentemarkedene. Det å se tre års statlige tyske renter på minus 0,8 pst høsten 2016.

All tre fenomen kan forklares med økonomiske utviklingstrekk. I hvert fall delvis. Vi lever i en tidsalder preget av nedgang i industrisysselsettingen, globalisering og økende ulikheter mellom tidligere mer homogene grupper av arbeidstagere. I Storbritannia og USA leder forverrede levekår for de innfødte til økt motstand mot innvandring. Kampen om helsetjenester og rimelige boliger er hard.

Både briter og amerikanere har enn så lenge satset på at innvandring vil sikre vekst i økonomien, men i begge land er det stemning for å begrense innvandringen i tiden fremover. Det blir ikke lett å få høyere vekst uten større tilsig av arbeidere enn normalt. Samme utfordring får britene, nå som de skal melde seg ut av EU, med utvandring som resultat.

I Europa er spesielt den gamle industrinasjon Italia, og kriserammede Hellas hardt rammet av tilbakegang, men for de 19 Eurolandene samlet ser det heller ikke så lystig ut. Samlet har de nå en nedgang i yrkesbefolkningen på 200 -400 tusen mennesker per år, litt avhengig av hvordan det går med innvandringen. Og landene som sliter mest økonomisk, er også de som preges av utvandring. Suksessrike Tyskland tiltrekker seg ungdom fra fjern og nær.

Og det er her de tyske rentene blir så spennende. I en verden hvor inflasjonsforventninger mange steder stiger, holder de tyske statsrentene seg negative. Noe også danske, svenske og sveitsiske renter gjør.

Hvordan kan Tyskland, som også har nær full sysselsetting, holde negative renter? Og det frem til 2020?

Den Europeiske Sentralbanken (ESB) må ta hensyn til alle 19 Euro-land når den skal sette sin rente. En minimumsrente som blir den tyske, og hvor andre Euro-land har ulike risikopåslag på toppen av den tyske, med Hellas som ytterlighet hele sju-åtte prosentpoeng over Tyskland!

Der de fleste renteanalyser trår feil er å tro at renten må tilpasses gjennomsnittet i Eurosonen, eller kanskje særskilt hindre tysk inflasjon i å ta av. Men det er feil.

ESB må ta hensyn til de svakeste dyr i flokken. Akkurat som en tropp ikke kan gå fortere enn den svakeste soldaten, kan ikke ESB heve rentene mer enn det Italia, Hellas og andre svake økonomier tåler. Skulle ESB heve rentene substansielt må trolig flere land enn Hellas forlate Euroen.

Men snillisme i pengepolitikken lager nye utfordringer. Grekere og andre syd-europeere, vil helst slippe de økonomiske reformer som skal gjøre det mulig for deres økonomier å tåle rentehevinger. De har vendt seg til et liv med negative renter i Frankfurt.

ESB får en del av skylda for den manglende reformiver. Hadde rentene vært høyere, ville sør-europeere blitt tvunget til å velge mellom reformer og konkurs. Som den tyske finansminister Wolfgang Schauble ynder å si: Ingen land gjennomfører reformer uten å ha kniven på strupen. Og de negative rentene til ESB virker som dop i Middelhavslandene.

Derfor skal en ikke regne med at Euro-rentene kommer opp med det første. En rente som binder danskene til å ha negative renter, men som også virker som et blylodd på de norske og svenske sentralbankrentene.

Norges Bank sin handlefrihet i rentesettingen er begrenset til å gi en premie utover ESB sin innskuddsrente. Med andre ord har vi en rente i Frankfurt tilpasset grekerne i bånn, før Olsen-banden kan legge på en premie tilpasset det kronekursen vår måtte tåle.

Vi må tilpasse vår rente til ESB, og ESB sin rente må i sin tur tilpasses greske behov. Avgjørende for norsk rentesetting blir da hvor stor renteforskjell vi til enhver tid kan ha mot Frankfurt. Hvilket vil avhenge av hvor attraktive norske rentepapirer er for globale investorer.

Gitt problemene i Europa er det ingen grunn til å tro at investorer vil kreve en økt risikopremie på norske papirer med det første. Og gitt at 2017 blir et OK år med moderat vekst i norsk økonomi er det heller ingen innenlandsk grunn til at denne risikopremien burde være høyere.

Men kan risikopremien falle?

Ja, det er faktisk fortsatt det som er min prognose. Norges Bank kutter rentene i år, ikke helt ned til de nivåer vi ser i Tyskland, som jo avspeiler den greske tragedie, men ikke så mye høyere blir den heller. Og jo verre det går i Sør-Europa desto mer press blir det på kronekursen. Desto større rentekutt får vi.

 

 

 

 

Kategorier

Siste innlegg