Når ‘mot normalt’ blir det normale

by | 12. August 2016 | Norsk økonomi

Makroøkonomiske miljøer strever nå med å finne ut av hva vi skal tro om de langsiktige trender for norsk økonomi. En analyse som har tre tidsperioder, dessverre uten noen klar avgrensing. Perioder som jeg gir følgende kjælenavn:

  • The way we were. De gode tidene som ebbet ut i løpet av fjoråret.
  • Ambulance Blues. Her vi nå står, og speider mot horisonten.
  • My friend the trend. En godværsvenn jeg ikke vet hva skal mene om. Men hva gjør vel det, på fredag ettermidddag?

Hovedanslaget mitt er å forutsette at vi har fått et varig sjokk. Et fall i vår kjøpekraft som følge av nedgangen i energipriser fra 2014, og til i dag. Et fall som ikke bare reduserer inntektene fra, men også verdien av våre vannkraftverk, kullgruver og olje- og gass forekomster.

Det er ingen vei tilbake til gårsdagens priser. Gårsdagens normale vekstrater. Hverken for BNP, sysselsetting, lønninger, priser eller renter. Markedene ser ut til å prise inn en oljepris på i underkant av 60 USD per fat i 2021. Vi får klare oss med det.

Mye å gruble over her. I stille timer hvor tankene får vandre.

Det enkleste å beskrive er den første fase, hvor vi hadde vendt oss til 100 dollar pluss per fat olje. Det preget børsene, bankene, vårt arbeidsliv og våre politikeres valgløfter. I Norges Bank var foliorenten 2,25 pst så sent som i 2011. Vi kan mimre om de gode tidene. På tide å ta frem lommetørklær, de franske oster, stearinlys og bestille en sentimental film på NETFLIX. AAH sukk, så rike vi følte oss. Så lyse fremtidsutsiktene en gang var!

Den siste fase, trenden, er enklere enn diskusjonen om hvor vi er nå.

Hva er trendene fremover? Morgan Stanley har denne uke kommet med en spennende analyse hvor de estimerer at trendveksten for BNP i de rike landene i verden er omlag 1, 25 pst per år. Aldrende befolkninger og svak produktivitetsvekst gjør det vanskeligere å vokse raskere enn dette. I perioder hvor den økonomiske veksten overstiger dette nivå, vil arbeidsledigheten gå ned. Alt over 1,25 pst BNP-vekst må derfor kunne kalles høykonjunktur.

En analyse som trolig også er dekkende for Norge. Vi er i hovedsak forskjellige fra andre land ved at vår enorme oljenæring systematisk skal minske. Ikke så mye år for år, men en klart negativ vekstfaktor blir våre en gang så sterke vekstnæringer . En trendvekst for BNP- Fastlands-Norge på 1-1,5 pst per år høres fornuftig ut, hvis analytikerne får rett i at trendveksten for OECD-landene er så lav som 1,25 pst per år.

Det vanskeligste er selvfølgelig å ta vurderingen av hvor sterk norsk økonomi nå er, akkurat i nuet. De fleste prognosemakere har for tiden et anslag på BNP-veksten i år på i underkant av ett prosentpoeng for norsk fastlands-økonomi. En vekstrate som er så vidt svak at en skulle tro arbeidsledigheten steg med 10-15 000 mennesker i år. Her kan naturlig avgang til trygd og skole forklare at ledigheten for tida ikke stiger like mye som et enkelt tankeskjema tilsier.

Men uansett hvor mye ledigheten øker, er dagens nivå på ledigheten ille nok til at det blir lave lønnstillegg i år og neste år. Kampen om de gode jobbene er hard. Lønnsveksten i år blir om lag 2,5 pst. Neste år kan den bli lavere, hvis normal lønnsglidning i andre halvår i år blir mindre enn før. Pensjonistene får i 2016 om lag 2,0 pst vekst i sine utbetalinger.

Den lave inntektsveksten innebærer et betydelig fall i godtfolks kjøpekraft. De siste KPI-tall var sterkere enn ventet og vi ligger an til en prisvekst i år på 3,5 pst i følge mine estimater. Et anslag som ikke forutsetter store forandringer i prisbildet fremover. Når vi ser på de godene husholdningene har utlegg for, og fjerner beregnede, men ikke betalte, husleier, er vi nær 5 pst i prisvekst i juli i år.

For varehandelen, og de 370 000 sysselsatte der, er den kraftige nedgangen i husholdningenes kjøpekraft dårlig nytt. Uten et betydelig fall i husholdningenes sparerate vil julehandelen rammes hardt av forbrukernes skrale finanser.

Og varehandelens utfordringer får ringvirkninger. For de ansatte i varehandelen blir det ingen lønnstillegg å juble for i 2017.

Privat konsum motsvarer halvparten av BNP. Og uten vekst her blir det vanskelig å nå selv den nye, og relativt lave, trendvekst for fastlands-økonomien på 1-1,5 pst. Investeringer i vareproduserende næringer (Olje og gass, gruvedrift, kraftforsyning og industri) kunne være en slik mulig rakett, som kompenserte for de dårlige tider i husholdningssektoren.

Men ikke i 2017. Mai-tellingen fra Statistisk Sentralbyrå viser en samlet nedgang i investeringene her på drøye 30 milliarder kroner fra i år til neste år; i overkant av ett prosentpoeng av BNP-fastlands-Norge. I dag har vi fått katastrofale tall for industriens ordrereserver. Bare det siste året har de falt med en fjerdedel.

Handelsbalansen er vårt store håp. Og som så mange av våre naboland må vi derfor satse på å holde valutakursen svak. Uten en bedring i utenrikshandelen blir ikke bare 2017 rammet, men investeringene som er nevnt ovenfor, kan forbli svake i lang tid fremover.

I disse dager gjør kronekursen nye krumspring. Fra å ha vært usedvanlig svak ved årsskiftet, styrkes den nå på daglig basis og er i skrivende stund 6 pst sterkere så langt i år. Jo sterkere den går, desto verre blir utsiktene for utenrikshandelen, og desto større fare for resesjon løper vi.

Overlatt til seg selv, uten rentekutt eller valutaintervensjoner, er det naturlig å tro at krona vil fortsette å styrke seg. Gamle valutatradere likte å snakke om ‘filling the gaps’ som pekepinn på hvor sterk en korreksjon kunne bli på en valutakurs, som hadde gått for raskt og for langt i en retning: En reversering halvveis tilbake.

I så fall skal vi se kronekursen målt i Euro på 8,5 før bevegelsen stopper; før gapet er fylt.

På mange måter blir da utenrikshandelen nøkkelen til å forstå hvor dyp og langvarig periode 2 blir. Jeg er litt engstelig for at de globale markedsforholdene for våre mange investeringsvarer ikke blir de beste. Sangen Ambulance Blues er en av Neil Young sine lengste. Håper vår variant blir kortere enn dette.

Norges Bank må ha alle tre perioder i mente når de skal sette renten i tiden fremover.

Sentralbanken må huske at folk låner i dag mens de lengselsfullt hører på Beyoncé sukke og stønne om hvor deilig livet var før. Lett å låne for mye i dag, når du håper og tror på en lønnsvekst som er forenlig med vårt utopiske langsiktige inflasjonsmål på 2,5 pst. The way we were.

Uten friske stimuli er det overhengende fare for at norsk økonomi snart snubler inn i en resesjon som ikke blir så lett å komme seg ut av. Har du først fått en økning i antall konkurser, og i arbeidsledigheten, vil finansnæringen måtte øke sine marginer til de fleste lånekunder. En marginøking som forsterkes både av den kommende finansskatt og av nedturen for næringslivet.

Den observante leser vil legge merke til at jeg enda ikke har nevnt boligsektoren. Og her i hovedstadsområdet er det fråde i boligoptimismen som vi sjeldent har sett. Der man tidligere kunne argumentere for at boliger var billige i forhold til byggekostnader, eller at husleiene var sterke nok til å dekke kapitalkostnadene, er det i dag i hovedsak tro på videre prisvekst som driver prisene i Oslo sentrum. En smittende, selvforsterkende optimisme, som på ingen måter er ubegrunnet, men som gjør prisene langt skjørere enn når boligkjøpene lot seg regne hjem.

Det som virkelig skal gjøre denne nedturen, som norsk økonomi uomtvistelig nå er inne i, grusom, er om den samlede effekt av svakt privat konsum, investeringsfall i vareproduserende næringer og en uheldig utvikling i utenrikshandelen, også makter å dra meg seg boligspekulasjonen i dragsuget.

Det ser ikke ut til at Norges Bank har mye valg. Renten må kuttes. Og jo lengre de drøyer kuttene, desto større fare er det for at tilbakeslaget forsterkes så mye at store hogg til negativt lende nødvendiggjøres. En nedgangstid Norge vanskelig kan hamle opp med.

Risikobildet er i det hel tatt det som skremmer meg mest. Det er kanskje ikke så farlig med en mild resesjon i 2017, men vi har altså liten evne til selv å løfte oss opp til den nye likevekstveksten på 1-1,5 pst, hvis ting nå går litt galt for oss.

Men som sagt,  hva gjør vel det!

 

Kategorier

Siste innlegg