Sannsynligheten for en norsk resesjon har økt i den senere tid, med Brexit og sommerens nye tilbakegang i oljeprisen. Og dagens KPI-tall bidrar til å øke troen på at det blir en resesjon å bale med i 2017.
BNP-Fastlands-Norge vil være svak utover høsten og falle neste år. Ikke bare fordi den høye prisveksten i Norge stjeler kjøpekraft fra husholdningene, men også fordi at dagens KPI måling gjør det mer sannsynlig at Norges Bank fortsetter å holde for høye renter i tiden fremover.
Hvorfor er vi sårbare for et nytt tilbakeslag?
Vel, i utgangspunktet er ikke BNP-veksten all verden. De fleste anslagene jeg har sett, ligger på i underkant av ett prosentpoeng i år for fastlandsøkonomien. Sysselsettingen ser ut til å ha stagnert, eller skal en tro AKU-tall, har den falt det siste året. Det før dagens prissjokk.
Utsiktene for den største komponent av BNP, privat konsum, er bekmørke, da vi får en sterk nedgang i kjøpekraften for brede lønnstagergrupper. Lønnsveksten i år er om lag 2,5 pst, men veksten i konsumprisene er langt høyere. Dagens måling av inflasjonen i juli viser en vekst på 4,4 pst, men selv dette tallet undervurderer tapet av kjøpekraft. Tar vi vekk den beregnede, ikke betalte, husleieveksten for boligeiere, som er den største enkeltkomponenten av kjerneinflasjon, er vi oppe på en samlet harmonisert prisvekst på 5 pst.
Husholdningene vil i høst derfor garantert få en kraftig nedgang i sin kjøpekraft, med et ventet fall i varekonsumet mot slutten av året som resultat. En nedgang som trolig vil fortsette inn i 2017. Et år hvor det heller ikke er utsikter til fete lønnstillegg. Det eneste som kan hindre en svært så skuffende julehandel for kongeriket er at folk er villig til å redusere sin sparerate betydelig.
Når privat konsum svikter, vil andre sektorer måtte vise markert vekst hvis vi skal unngå et tilbakeslag i norsk økonomi. Statistisk Sentralbyrås mai-tellingen for investeringer, i olje, industri, bergverksdrift og kraftproduksjon peker imidlertid mot en nedgang i deres samlede investeringer neste år på om lag 30 mrd kroner, eller om lag ett prosentpoeng av Fastlands-BNP.
Regjeringen har bekjempet nedgangstidene ved å øke sin bruk av oljepenger for inneværende år motsvarende ett drøyt prosentpoeng av BNP . Men neste år blir det vanskeligere å rettferdiggjøre sterk ekspansjon i pengebruken. Ikke minst fordi at den forventede avkastning av våre plasseringer i utlandet må antas å være vesentlig lavere enn før, nå som renten er negativ på store deler av de europeiske og japanske obligasjonsmarkeder. Trolig er det ikke bærekraftig i evighetens perspektiv, å bruke 3 pst av oljefondets saldo. Et nivå vi allerede har nådd.
Konjunkturene har imidlertid en reddende engel: Norges Bank. Hvis da Norges Bank tar innover seg at dagens høye pristall øker faren for en norsk resesjon, og at vi må slutte å bruke KPI som konjunkturindikator.
Våre eliters senere års hyllest av vårt inflasjonsmål kan imidlertid bli litt av en bøyg for sentralbankens folk. Stolte er våre ledere av å styre norsk økonomi mot en stabil prisvekst på 2,5 pst. Og et tall på om lag det dobbelte, som vi fikk i dag, kan få erfarne sentralbankfolk til å holde igjen med rentekutt. En åpenbar tabbe.
Risikoen i dag må da bli at Norges Bank nærmest tvinges av sin egen retorikk til å holde rentene unødige høye fordi prisveksten er langt, langt over deres ønskede mål. Dagens KPI-tall kan slik sett tvinge Norges Bank til å tabbe seg ut, med stor skade for norsk økonomi som resultat.
Feilen forsterkes hvis krona fortsetter å styrke seg, hvilket vil ramme eksporten av varer og tjenester. En eksport som trenger all den hjelp krona kan gi. Studier i det Internasjonale Pengefondet (IMF), viser at valutaeffekter uansett ebber ut etter det første året. Selv med uendret og historisk svak kronekurs, ville neppe eksporten i kommende år få mye drahjelp av fjorårets sterke fall i valutakursen. Ille kan det gå hvis de senere års svekkelse av kronekursen reverseres.
Så uten betydelige rentekutt fra Norges Bank, kutt som er sterke nok til å holde kronekursen svak, kan vi heller ikke regne med noen vekst i eksportvolumene fra Norge neste år.
Og vet du hva?
Uten vekst i privat konsum, og med nedgang i investeringene i vareproduserende næringer, pluss en ny svikt i eksporten, er det duket for negativ BNP-vekst for fastlandsøkonomien i 2017.