Veien til resesjon

by | 12. May 2016 | Norsk økonomi, Renter og valuta

Vel, da gikk ikke denne gang heller. Mer om mine feilslåtte prognoser nedenfor!

Norges Bank valgte i dag å holde renten uendret, en beslutning som dramatisk øker resesjonsfaren i norsk økonomi. Ved sin beslutning legger Norges Bank vekt på at oljeprisen har stabilisert seg og at andre forhold i norsk økonomi som det generelle arbeidsmarked ikke forverrer seg på samme måte som i fjor. Eller i Hovedstyrets egne ord:

Samlet sett avviker ikke utviklingen siden mars vesentlig fra anslagene i forrige pengepolitiske rapport. Konsumprisveksten holder seg oppe, men en sterkere krone vil kunne bidra til en litt raskere nedgang i prisveksten enn anslått i mars. På den andre siden kan økningen i oljeprisen redusere usikkerheten og bidra til noe høyere vekst i norsk økonomi.

Mangel på fokus preger nå Norges Bank sin tenking rundt bruk av rentevåpenet.

Det er ikke mulig å ha for mange mål med bare ett virkemiddel tilgjengelig. Norges Bank ønsker å ta hensyn til mange forhold samtidig, men nettopp derfor tillater de krona i å styrke seg videre.

Renta må innrettes på å holde kronekursen svak. Det er ikke rom for å legge mye vekt på andre hensyn. Ser sentralbanken for mye på mange forhold, med liten vekt for valutakursen, er det all grunn til å regne med at kronekursen kan gå mye.

Et hopp i kronekursen nå, er selvfølgelig svært skadelig for norsk økonomi i dagens konjunkturbilde hvor veksten i Fastlands-Norge de siste fire kvartaler har vært nær null sesongjustert , når en holder økt produksjon av elektrisk kraft det siste år utenfor.

Renten burde vært satt ned for å hindre en for rask styrking av kronekursen til altfor høye nivåer. Den sterke krone vil ikke bare ødelegge for eksportnæringer og norsk virksomhet som konkurrer med utlandet. Blir krona for sterk, vil antall konkurser skyte i været, hvilket vil påføre bankene tap. Bankene på sin side må da øke sine kredittmarginer til det øvrige næringsliv.

BNP-veksten for Fastlands-Norge er i 1. kvartal helt marginal, med et betydelig falle i eksporten. Dette til tross for at kronekursen i fjor høst var meget svak. Nå som krona stiger, blir det desto vanskeligere å for Norge å komme seg ut av lavkonjunkturen. Eksporten vil trolig fortsette å være ekstremt svak.

Skal vi unngå en markert resesjon i Fastlands-Norge, med sviktende eksport, må hjemmemarkedene stå for veksten. Men vekst her hjemme blir ikke lett i tiden fremover.

Arbeidsmarkedet er i 2016-2023 nettopp preget av bakrus etter mange år med for høy partyfaktor ved lønnsoppgjørene. Lønnstagere får reallønnsnedgang i år på om lag et halvt prosent  og varekonsumet vil trolig falle markert i høst og inn i 2017.

Nei, med vårens lønnsoppgjør ser det det ut til folk mister kjøpekraft i år. Men da må man hensynta ytterligere to faktorer som skjønnmaler bildet.

Det første er at konsumprisindeksen holdes nede av beregnede husleier, som nå vokser med det halve av hva andre tjenester, og alle varer gjør. Dette er også den største enkeltposten i KPI. Resten av KPI, det faktisk folk har utlegg for, vokser med om lag 3,5 pst. Folk har dermed en langt mer slunken lommebok enn offisielle mål skulle tilsi. For pensjonister, som underreguleres i forhold til lønnsoppgjøret med 0,75 pst i år, blir det naturlig nok en verre utvikling!

Det andre forhold er at mange i privat sektor får noe av sitt lønnstillegg i form av økte pensjonsavsetninger. Både nedgangen i kjøpekraft og den økte tvangsparing som nye pensjonsavtaler gir, tilsier at privat konsum blir uhyre svak til høsten. Det er derfor alle grunn til å regne med et markert fall i varekonsumet den dag låneappetitten stilner i husholdningssektoren. Et uunngåelig tilbakeslag som vil få brede ringvirkninger i norsk økonomi.

Jeg ser ingenting som tilsier at 2017 skulle bli vesentlig annerledes enn årets svake utvikling. Minimale lønnstillegg og frykt for pensjoner er om du vil den nye normale i norsk arbeidsliv.

Faren er at investeringene innenlands neste år svikter under presset av den sterke krone, de økende kredittmarginer som medfølger kronestyrkingen, og svikten i håp og fremtidstro hos konsumentene.

2017 kan bli et fryktelig år for norsk økonomi. Når folk kritiserer regjeringens pengebruk, motsvarende 1,1 pst av trendvekst i BNP Fastlands-Norge, glemmer de at vi i år allerede hadde vært i resesjon – uten slik politikk. Også neste år vil vi trenge en økning i bruken av oljepenger.

Norges Bank gir nå sitt bidrag til en ny norsk resesjon, ved å akseptere en gradvis styrking av kronekursen uten sverdslag. Vel, kanskje var det best det gikk som det gikk. Og et rentekutt i dag ville muligens ikke ha endret økonomiens, eller kronas langsiktige ferd. Det er mange forhold som sikkert bedres av at vi ikke satte ned renta i dag. Men likevel. Norges Bank burde gitt sitt bidrag i kampen mot nedgangstider.

Men bestegjetningen nå, med sviktende eksport, sterkere kronekurs og svak konsum, må være at forholdene ligger til rette for at norsk økonomi får negativ BNP-vekst mot slutten av året og inn i 2017.

Kategorier

Siste innlegg