Er Norge allerede i resesjon?

Ingen budbringer blir populær av å servere dårlig nytt, men la gå: Det er overhengende fare for at Norge nå synker inn i en resesjon.

I det siste har vi sett at året fikk en svak start, med BNP-vekst i årets første kvartal nær nullpunktet, En investeringsteling for oljeinvesteringene fremover som var meget svak, og nå i dag usedvanlig dårlige tall for detaljhandel og arbeidsmarked for den første måned av andre kvartal. Skal en tro de siste AKU-tall har vi ikke hatt noen vekst i privat sysselsetting det siste året, til tross for at husholdningene har økt sin nettogjeld med 160 mrd kroner!

Takk og pris for boligprisveksten (+6 pst) kan du rope: Halleluja!

I hvert fall hvis du er ferdigkjøpt i boligmarkedet, og slipper å måtte kjøpe noe større og bedre i et stadig dyrere marked. Man tjener penger bare ved det å bo.

Verdistigning på bolig er formue god som noe, men kan ikke tas i bruk på annen måte enn ved å belåne boligene stadig hardere. Og belånes må boligene, ellers vil privat konsum, og Norges BNP, falle. Uten boligspekulasjon, og belåningen av gevinstene, vil norsk økonomi synke ned i resesjon.

I år og neste år vil lønnsveksten trolig være på linje med, eller lavere enn, inflasjonen. Særlig når en ser en bort fra kunstige målinger av husleievekst ligger det an til en betydelig kjøpekraftsnedgang for brede grupper av folket. Den harmoniserte konsumprisindeksen, hvor husleiene utelates, vokste med 3,5 pst de siste 12-mnd.

Det siste året har detaljhandel og varekonsumet falt med 1-2 pst i volum. Dette til tross for at folketallet har økt. En markert nedgang med andre ord. Til høsten vil varekonsumet falle videre, nettopp fordi kjøpekraften er for nedadgående.

Det som hindrer konsumet fra å kollapse, i en tid med generelt svake finanser for husholdningene, er som nevnt at gjeldsveksten er sterk. Anslagsvis 160 milliarder kroner økte husholdningene sin gjeld med i året til mars. En sterk gjeldsetting som har gitt viktige vekstbidrag til norske kjøpesentre, byggefirmaer og ikke minst eiendomsomsetninger. Vi får håpe det fortsetter.

Ser du boblefaren? Husholdninger med fallende kjøpekraft byr over seg i boligmarkedet og bruker de samme eiendomsverdiene de selv blåser opp, som sikkerhet for nye lån. Lån som i neste omgang kan dytte boligprisene enda litt høyere, og dermed berede grunnen for nye lånesøknader.

Enn så lenge er det kanskje ikke grunn til å bli for bekymret. 2015 og 2016 er tross alt de første år på lenge hvor boligprisene vokser raskere enn husholdningenes inntekter.

Og hvem vet, ting kan snu til det bedre – et eller annet sted i verden. Nye markeder, nye teknologier og nye muligheter kan dukke opp – når som helst. Muligheter som gir bedriftenes fortjeneste, børsen og lønnsveksten en rekyl. Men det er ikke ‘bankers’ at det kommer noe nytt.

Litt å gruble på det der. Hva blir det nye? Vanskelig å se, umulig å vite. Kanskje det beste kortet vi har er en ny konflikt i et, eller flere, OPEC-land, som kan drive oljeprisene høyere?

Den fasen vi er inne i nå minner mye om der USA og Irland var etter at IT-krakket var et faktum. Den gang, da deres ledestjerner deiset i bakken, ble rentene satt ned slik at boligprisene kunne ta av. Stigende boligpriser som muliggjorde høy konsumvekst i en situasjon hvor næringslivets inntjening ellers sviktet. En midlertidig høy lånefinansiert konsumvekst, som endte i tårer fordi det rett og slett ikke kom noen ny vekstnæring av betydning. Ingen ny teknologibølge som var sterk nok til å løfte yrkesbefolkningen til ny vekst og velstand.

Norges Bank og Finansdepartementet satser på at noe, en eller annen oljeprisoppgang eller innovasjonsbølge, skal løfte norsk økonomi i 2018 og 2019. Vi får håpe det stemmer. Høsten blir ille i Norge. Der vi nå nærmest utelukkende lever av økende bruk av oljepenger og husholdningenes gjeldsvekst. Jo lengre tid det tar for nye vekstimpulser å melde seg i målområdet, desto lavere må rentene falle, og for lengre tid må de holdes nede.

Går vi mot evigvarende nullrenter?