Torsdag denne uke avholder Norges Bank sitt første rentemøte av året. Markedene venter et kvart prosentpoeng i rentekutt, med varsel om flere kutt ved senere anledninger – etter behov.
Faren for Olsen-banden er at ved kun å innfri det som ventes, vil en stoisk sentralbank av i dag bli møtt med massiv styrking i sin valutakurs. Vi lever tross alt i en verden hvor sentralbanker driver med selvskading og arbeider for å redusere den internasjonale verdien av sine pengeenheter.
Litt overraskende er det at krona ikke har steget mer allerede. En annen råvarevaluta, australske dollar, er opp 7 pst fra sin bunn mot USD.
Derfor bør Norge Bank ta hardere i ved dette rentemøte. Med bare det ventede kvarte prosentpoeng i rentekutt, og en mild senking av rentebanen, er det ganske så sannsynlig at kronekursen vil gå videre. Den er allerede 3 pst sterkere enn den var ved årsskiftet, og kan gå langt mer, etter hvert som valutamarkedet forsøker å finne en ny normal, etter endring fra 85 (primo 2013), til 110 (ved årsskiftet 2015/2016), og altså sist til dagens 107 på i-44 indeksen. Denne indeksen for valutaene til våre viktigste importland.
I våre prognoser legger vi derfor til grunn at Norges Bank kutter et halvt prosentpoeng ved rentemøtet torsdag 18. mars. Den ønskede nedgangen må ikke bare tilskrives behovet for å holde en særs svak kronekurs. Kredittmarkedene er i dag i ulage, og selv banker som er uten tap, har i disse dager vanskelig for å få langsiktige innlån til fornuftige priser.
Det er bare en institusjon i Norge som kan løse flokene i de norske interbankmarkedene, og det er Norges Bank.
Også her er avveiningene brutale. Uten større rentekutt fra sentralbanken enn det markedene allerede indiskonterer, vil problemene i kredittmarkedene bare fortsette. En vanskelig situasjon som et nytt hopp i kronekursen bare vil forverre.
Skulle styrkingen av krona komme ut av kontroll i vårmånedene, vil det kunne bli vanskeligere å få kreditt enn i dag, fordi et hopp i kronekursen vil svekke utekonkurrerende bedrifters lønnsomhet og påføre bankene økte tap.
I sum kan en si at det aldri har vært større grunn til å overraske med et stort rentekutt enn akkurat ved dette møtet.
I motsetning til andre analytikere legger jeg liten vekt på konsumprisindeksens viderverdigheter. Vårt prisnivå bestemmes i stor grad av forhold Norges Banks har liten kontroll over. Når dette er sagt er det unektelig interessant info i de siste målinger av konsumprisene.
Den gamle konjunkturguru Kåre Wettergren skal visstnok ha sagt at årets prisvekst kan leses ut av årets to første måneder. Og i år er spesielt februartallet høyere enn ventet, med en årlig vekst på 3,1 pst.
I det tekniske beregningsutvalg for lønnsoppgjørene (TBU) la man til grunn at prisveksten for 2016 ville bli 2,5 pst i år, men dette ser nå ut til å være noen ti-endedeler for lavt.
En bedre pekepinn på langsiktig inflasjon enn siste måling av konsumprisindeksen er lønnsoppgjøret. Fra fagforeningshold meldes det om lave lønnskrav i vår. Krav som neppe øker selv med noe høyere prisvekst enn forutsatt. Fokuset ser ut til å være på å beskytte eller forbedre pensjonsordninger fremfor økte lønnsutbetalinger.
Lønnstagere flest later til å være fornøyd med uendret, eller svak nedgang, i kjøpekraft i år. Og i offshorenæringer aksepteres det at utsatte grupper går markert ned i lønn.
For privat konsum er selvfølgelig kombinasjonen av uventet høy prisvekst og moderate lønnskrav rene giften. Minimal vekst i konsumet ventes i Norge i år. Da boligkonsumet vil øke som følge av høyere boliginvesteringer i tidligere perioder, så vil varekonsumet rammes spesielt hardt, og trolig vise negativ vekst i løpet av året.
Det viktigste argumentet for å gå forsiktig frem med rentekutt er hensynet til husholdningenes gjeldsoppbygging. Med en gjeldsvekst på 6 pst i året øker husholdningenes gjeldsgrad raskt. Hensynet til finansiell stabilitet er naturlig nok tungtveiende.
Likevel er det flere måter å tenke på finansiell stabilitet, og i år har vi fått en ny regional dimensjon til sentralbankenes utfordringer. I oljerelaterte bostedsområder rammes både husholdninger og brede lag av næringslivet av økte lånerenter. Ønsket om å holde igjen på renta av hensyn til husholdningenes gjeldsgrad må veies opp mot behovet for å kutte rentene slik at lokaløkonomien langs det som en gang var ‘Gullkysten’ bedres.
Dette er kanskje det første rentemøtet hvor den regionale dimensjon må få veie tungt.
Fire forhold har vi da. Hensynet til kronekursen veier tyngst, men kredittmarkedene trenger også hjelp. Oljeregionen må støttes spesielt mye og bankenes tap vil reduseres ved et overraskende stort kutt på torsdagens møte.