For hver uke som går, øker presset på den kinesiske sentralbanken til å ta ned valutakursen mot USD med 20-25 pst.
Kapitalutgangen er sterk og kredittmarkedene i ulage. Varemarkedene er preget av fallende priser, og den nødvendige restruktureringen av kinesisk næringsliv, som før eller siden kommer, vil måtte hjelpes av en ekspansiv pengepolitikk. Og da valutareservene daglig er under press, får vi nok monsterdevalueringen i nær fremtid.
Det er derfor bare et tidsspørsmål før Kina devaluerer. Noe som gir meg en ny mulighet for å gå igjennom hovedutfordringer Kina har. Og selvfølgelig å spå hvilke konsekvenser devalueringen vil gi.
Det blir kanskje feil å liste opp ulike årsaker til at landet må devaluere. Det er helheten som vi må klare å beskrive:
En aldrende befolkning, som frykter fremtiden, står foran store næringsomstillinger. En befolkning hvis økonomiske velvære er avhengig av bedrifter og kommuner med uhåndterlige mengder gjeld. Disse lån, som har eksplodert i senere år har blitt gitt av uprofesjonelle finansaktører som sin tur er regulert av korrupte myndigheter. Myndigheter som slår hardt ned på ytringsfrihet og dissidens.
Ikke rart i at penga renner ut av Kina.
Her kommer samme historie men denne gang med tall:
Tall, som riktignok er usikre, men som er de beste jeg kan finne. Derfor gir jeg også kildene til videre lesning.
Kina yrkesbefolkning falt med 4,9 millioner i fjor, mens antall pensjonister økte. Nedgangen i antall arbeidere, og spesielt i unge kvinnelige samlebåndsarbeidere i lettindustrien, vil øke raskt i årene som kommer. Kullene med de store kjønnsubalansene starter i dag fra om lag 19 års alderen. Disse aldersgruppene (som i utgangspunktet er relativt små) har om lag 10 pst færre jentebarn enn det som er normalt.
Kinas gjeld økte fra om lag 9 000 milliarder USD til 30 000 i årene fra 2009 til slutten av fjoråret, skal en tro en av verdens ledende Kina eksperter, Charlene Chu. Hun anslår at om lag 20-25 pst av disse lån, som i hovedsak er gitt til bedrifter med politiske forbindelser, vil før eller siden bli misligholdt. Investorer som forstår alvoret i situasjonen, er nå desperate etter å få penger ut av Kina og over i andre valutaer.
En bedring i næringslivets inntjening kunne ha hjulpet låneporteføljene tilbake til helse igjen. Men det er ingen ting som tyder på at næringslivet har en bedring i sin inntjening. Indekser for innkjøpssjefers optimisme er nå på nyåret skuffende svake, både i industrien og i tjenesteytende næringer.
Børsene er derfor for nedagående, husholdningenes optimisme er rekordlav og undertrykkingen av opposisjonelle svært så omfattende.
Prisene på industrivarer faller og konsumprisene vokser nå faretruende lavt.
Ikke rart i at hedgefondforvaltere kaller Yuan/USD- The Big Short of 2016 . Mange ser nå mulighet til å tjene like mye, og kanskje enda mer, enn de gjorde under den amerikanske finanskrisen.
Selv var jeg på en konferanse i fjor sommer hvor Kina var et av temaene. Ekspertene var sjeldent pessimistiske på Kinas vegne. Jeg rakk opp hånda og spurte:
– Er det ikke rett ut av læreboka på grunnfag (eller Economics 101) at Kina bør devaluere 10-20 pst. George Magnus fra UBS tenkte seg om før han svarte, dro litt på det. – Jo du har for så vidt rett, ……………………….
Så hva skjer etter at det uunngåelige inntreffer?
Det blir selvfølgelig stor uro til å begynne med. Børser vil falle, rentene kommer ned, og råvarepriser gruses. Likevel spørs det om ikke en kinesisk devaluering tvinger seg frem som den nest-beste langsiktige løsning for verdensøkonomien. Det beste ville være å få strukturreformer og en overgang til mere demokrati, og mindre politisk undertrykking.
Alternativt til en monsterdevaluering må vi leve i spenning på utfallet av kampen mellom kinesiske myndigheter og spekulantene som prøver å knekke valutakursen. En uthaling ingen er tjent med. Små valutajusteringer vil bare føre til at flere spekulanter kaster seg på.