I Douglas Adams sin berømte bok Haikerens Guide Til Galaksen må dessverre jorda pulveriseres slik at en intergalaktisk motorvei kan lages. Det er over. Fornuftige dyr som delfiner forsvinner, men ikke uten å takke for maten.
Og takk skal myndighetene våre ha. Nå etter at hundrevis av milliarder av kroner må settes av til bruk på flyktninger, etter at oljeprisen har kollapset og etter at statens inntekter gruses. Takk for deilige måltider, årets skatteletter og bra tjenestetilbud fra offentlige sektor. men nå venter en ny hverdag, uten noen brukbar handlingsregel for finanspolitikken og forhåpentligvis uten vårt inflasjonsmål på 2,5 pst.
Norge møter nå en ny hverdag hvor akkurat det siste poenget, de svake statsfinansene, får ganske store implikasjoner for norsk økonomi, og for pengepolitikkens innretning.
Vel, moro var det så lenge det varte, men nå er det slutt for år med rause statsbudsjetter. Budsjettunderskuddene vil nå beløp som motsvarer 4 pst av saldoen til oljefondet, (eller Statens Pensjonsfond Utland) i nær fremtid.
Glem skatteletter og rause offentlige budsjetter. Nå må staten husholde med finansene sine. Fra det ene år til det neste kan vi ikke regne med at staten har mulighet til å stimulere norsk økonomi. I høst lagde vi et scenario i samarbeid med Statistisk sentralbyrå hvor bruken av oljepenger ble antatt å øke med om lag et kvart prosentpoeng i året i perioden 2016-2022. Selv da måtte rentene falle til null og videre ned i negativt lende for at norsk økonomi skulle ha håp om normal vekst.
Nå som muligheten for finanspolitisk stimuli faller bort, øker byrden på vår sentralbank ytterligere.
Uten muligheter for å kunne gi skatteletter i dårlige år, vil vi ha behov renter som er ‘lavere for lenger’. Akkurat hvor lavt Øystein Olsen og hans ansatte må gå er ikke godt å si, men pengemarkedsrentene må minimeres, hvilket krever at Norges Banks foliorente havner et eller annet sted i negativt lende.
Tempoet i rentekuttene vil avhenge av hvor rentefølsom husholdningenes utgifter til konsum og investeringer er. Her må jeg bare gjette, men etter hvert som arbeidsledigheten stiger vil pessimismen i norsk husholdninger trolig øke. En pessimisme som vil møtes med rentekutt. Har jeg rett i at pessimismen hos forbrukerne våre gradvis vil stige, selv etter at rentene kommer ned, er veien klar til en negativ foliorente våren 2017. Hvor negativ? Minus 0,25 til 0,50 pst, er trolig der vi må havne.
På veien dit må også Norges Bank trolig kjøpe bankobligasjoner. De norske kapitalmarkedene er små og altfor få utlendinger vil tørre å kjøpe illikvide bankpapirer i en illikvid valuta, uansett hvor kramgode bankenes kredittverdigheter er.
Vi er med andre ord ferdig med de særskilt gode år. I motsetningen til jordkloden i Douglas Adams fabel, skal Norge imidlertid ikke forsvinne, bare bli mer lik våre naboland. Med ukonvensjonell pengpeolitikk i mange år fremover.
I så fall gjør folk flest klokt i å glemme inflasjonsmålet på 2,5 pst. Det er virkelig farlig å ha for høye inflasjonsforventninger i en æra hvor vareprisene stort sett er fallende. Arbeidere ender opp med å kreve ruinerende store lønnstillegg. Investorer blir for dristige, i troen på at bedriftenes priser og eiendommers husleier vil stige urealistisk mye.
Og ikke minst: Du blir lykkeligere av å ha realistiske pris- og lønnsforventninger. Ikke blir du lei deg over lavere lønnstilleggene enn de 3-4 pst som inflasjonsmålet krever. Ikke blir du misfornøyd med en-sifret avkastning på sparepengene dine, og ikke vil du miste du nattesøvnen av frykt for rentehevinger.