Norges Bank: The Force is snoozing

I disse tider er det gøy å mimre litt rundt Star Wars (1977), som jo er en smule misforstått som film.

1970-tallet var på mange måter høydepunktet i amerikansk cinemagrafi, med mesterverk som Gudfaren, Chinatown og Gjøkeredet, som appellerte til et voksent sofistikert publikum. Samtidig vokste det frem en vidunderlig underskog av action- og skrekkfylte B-filmer, myntet på kinoenes beste kunder: tenåringer.

B-filmer, ble de kalt, fordi de aldri fikk gode kritikker, eller vant Oscar for annet enn spesialeffekter. Men det var disse filmene publikum ville ha.

Haisommer var den første megasuksessen som viste hvor mye penger en kunne tjene på en grøsser myntet på et ungdomspublikum. En kassasuksess som banet vei for Star Wars av den relativt ukjente regissøren George Lucas, hvis største suksess inntil da var American Graffiti (1973).

Etter som jeg vokste opp med en diett av amerikanske B-filmer, likte jeg den første Star Wars filmen svært godt. Nr to og tre var typiske B-filmer med mye ufrivillig komikk, mens de siste filmene, lagd i senere år, har jeg aldri klart å komme meg igjennom.

I disse dager har Star Wars: The Force Awakens premiere, og jeg gru-gleder meg til å se den. Kommer nok til å smile litt når en stemme i bakgrunnen befaler ‘ Use the force!’’ i det en av heltene utfordres.

Jeg vet ikke hvorfor jeg assosierte Star Wars med Norges Banks rentemøte. Sentralbanksjefen og hans våpendrager Birger Vikøren sto foran nasjonen og dro på det. Vi kan jo ikke være sikker. Vi har jo allerede kuttet renta tre ganger det siste året. Vi vet så lite om hvordan det går.

Prognosene våre, som jo er et eller annet sted i en eller annen galakse, er usikre. I november var det mange boliger som steg i pris.

Det kan godt være jeg er litt slem, i det jeg karikerer møtene jeg overvar i går, men det var ikke fritt for at jeg slo meg i panna og fikk lyst til å rope ut: Å kom igjen da, det er jo ikke så vanskelig – USE THE FORCE!

Det kan godt være at The Force, kraften i universet , finnes et eller annet sted i Norges Banks hovedbygg, men den var vanskelig å kjenne under gårsdagens renteavgjørelse. Etter tre rentekutt det siste året er det visst nok tid nå for å stoppe opp og vente – i tre måneder – før vi tar en avgjørelse om noe som helst.

Men det er bare billige penger som driver verdensøkonomien. Og i Norge er de for dyre til at arbeidsledigheten kan stabiliseres.

Vi har ikke tid til å vente. Med høstens oljeprisfall er mye av våre oljereserver verdiløse. De uoppdagede i jomfruelige strøk, får bli liggende uberørte.

Titusenvis av oljearbeidere skal miste jobbene sine med store traumer i vente for mange norske barn jfr. en spennende kronikk i Dagens Næringsliv denne fredag, av Katrine V. Løken.

Markedene har allerede priset inn, eller stålsatt seg for, enorme tap i banksektoren. Og spreadutgangen i norske bankpapirer er like sterk nå, som den var under finanskrisen. Det såkalte høyrentemarkedet for kredittobligasjoner har stoppet helt opp.

Ja, det er kaos og usikkerhet i deler av Melkeveisystemet, men det er mer enn nok klarhet til både å kutte renta og å handle matvarer på vei hjem fra jobben.

Det er en betydelig politikkfeil som nå begås. Norges Bank burde sørge for at det ble tilført stimuli til norsk økonomi nå i høst, men velger heller en strategi som sikrer at det nå strammes kraftig inn på penge- og kredittpolitikken. Helt unødig.

Lønnsveksten er svak, og det bærer mot lønnsnedgang for titusener av de heldige som tross alt får beholde jobbene i oljebransjen. Selvfølgelig er det ingen som VET hva meningen med livet er. Mye er uklart om det meste, for de fleste. Men etter gårsdagens rentemøte VET vi at kredittmarkedene vil være markert strammere på nyåret enn de var i tidligere i høst.

Det er ikke spørsmål om renten bør kuttes, bare når og hvor mye. Og nå som Norges Bank drøyer å kutte, desto mer må Norges Bank ta i på et senere tidspunkt, under det kommende år.

Jeg skal ikke skrive en anmeldelse av gårsdagens pressekonferanse. Jeg skjønner at dette var en forestilling for voksne. Men selv har jeg fått nok av akademikere som lar tankene om pengepolitikk vandre, kanskje inspirert av Jedi-krigere som surrer rundt i ørkenlandskap på jakt etter meningen med alt.

Akkurat nå, i disse førjulsuker kunne vi hatt behov for litt handlekraft. Oljerelaterte kreditter prises til en stadig høyere rente, en finansiell uro som har spredt seg til finansieringen av næringseiendom og til innlånsbetingelser for de berørte bankene. Vanskelig å si om de forverrede kredittmarkeder er varige, men finansielle forhold er åpenbart allerede langt verre enn det Norges Bank klarer å fange opp sitt nettverk.

Sentralbanksjefen nevnte ikke en gang den dramatiske utgangen i bankens lånekostnader under sin redegjørelse for hvorfor Norges Bank holdt renten uendret. Vi kan bare håpe at sentralbankfolket har fått det med seg.

Hovedstyret skriver:

I drøftingen av pengepolitikken den nærmeste tiden la hovedstyret vekt på at utviklingen i norsk økonomi så langt har vært om lag som lagt til grunn i september.

Virkelig? Jeg går for være relativt pessimistisk, kall meg den gjerne for den norske Darth Vader, men jeg er sjokkert over hvor fattige vi har blitt det siste året. Flyktningstrømmen kommer til å koste den norske stat hundrevis av milliarder av kroner, samtidig som statens verdier har blitt desimert av det voldsomme oljeprisfallet i 4. kvartal i år. Dette går ikke over med det første.

Det er både håpløst og farlig å tro på 3,5 lønnsvekst i 2018. En tro som både kan gi for høy investeringsaktivitet i næringseiendom, og gi Norge skadelig stram pengepolitikk, og det altfor lenge.

Folk må forstå at vi lever i en ny æra. Kanskje trenger vi en ‘norsk vår’ , med en endret virkelighetsforståelse i akademia, riksmedia, blant politikere og ikke minst i sentralbanken. Et opprør mot de urealistiske forventningene nordmenn har til norsk økonomis fremtid? En ny realisme.

Kall det gjerne en forstyrrelse i ‘’The Force’’.

Imperiet, og dets ledende teologer, vil sikkert slå tilbake, men det er ikke noe vi skal forfølge her. Heller avslutte med å påpeke at konjunkturbildet nå blir det verre enn det hadde trengt å bli for norsk næringsliv.

En påstand sentralbankfolket gjerne kan argumentere mot, på et senere tidspunkt.

For det er jo nettopp det som er litt kult med både Star Wars og rentemøter. Det kommer stadig nye episoder med nye vinklinger.

Gleder meg allerede til Norges Banks versjon av ‘Imperiet slår tilbake’. See you at Finse!