n tidligere sentralbanksjefen i USA, Ben Bernanke formulerte det slik tidligere i høst:
Hensynet til innenlandsøkonomien tilsier at USA burde heve rentene, mens hensynet til resten av verden, og spesielt de krise rammede råvareeksportørene, tilsier at renten burde holdes uendret. Sentralbanksjefens jobb er nå å avveie de to hensyn. Lykke til!
Fredag fikk vi nye tall for det amerikanske arbeidsmarked som avspeilet en økonomi med jevn og normal vekst, denne gang også med et hopp i lønnsveksten til 2,5 pst i 12-mnd rate. I senere år har lønnsveksten hatt problemer med å nå to-tallet. En gledelig bedring for lønnstagerne.
Pro-argumentet for en renteheving er dermed styrket. De fleste makroøkonomer tar i disse dager sats på de siste arbeidsmarkedstall, og spår en renteheving i USA før jul.
Denne helg fikk vi imidlertid også meldinger om at budsjettunderskuddet i Brasil blir langt verre enn tidligere fryktet, mens Kina sliter med fall i både eksporten og importen av varer.
Avveiningene har med andre ord ikke blitt lettere den siste uken, bare mer aksentuert. Den seks år gamle amerikanske konjunkturoppgangen er blitt moden nok til å tåle en renteheving, mens den gryende krise i de fremvoksende økonomier later til å forverres for hver dag som går.
Dollarkursen vil nok en gang hjelpe til med å utligne vekstforskjellene. Allerede i forkant av en mulig amerikansk renteheving neste måned har den amerikanske dollar nådd nye høyder. Dollarkursen tar ytterligere av hvis Den Europeiske Sentralbank (ESB) gjennomfører pengepolitiske lettelser, slik de har varslet, samtidig som amerikanerne hever.
Enkelte meglerhus, med Goldman Sachs i spissen, tror europeiske lettelser og amerikansk renteheving kan drive dollaren til paritet med Euro-kursen, eller 9,30 i norsk regning. Oljemarkedenes reaksjon på en sterkere dollar vil også bidra til å holde kronekursen svak. Som kjent faller gjerne oljeprisen når dollaren styrkes.
Europeiske lettelser i pengepolitikken får trolig følge av et nytt rentekutt i Norges Bank ved deres neste møte 17. desember.
For europeisk økonomi er det mye å glede seg over. Det ser lysere ut for Europa i dag, enn det har gjort på lenge. En sterk dollar og større stimuli fra ESB, gir europeiske økonomier betydelige løft.
Konkurranseutsatte amerikanske bedrifter vil derimot fortsette å lide, kanskje i enda sterke grad enn de allerede gjør. I år vil eksporten fra USA knapt nok vokse, og heller ikke i 2016 er utsiktene vesentlig lysere. Allerede i dag er veksten i amerikansk industri minimal, med tendensielt fallende sysselsetting. Verre kan det bli neste år.
En må spørre seg hvor mye skade amerikansk økonomi tar av en videre styrking i dollarkursen. Kanskje er det nettopp via en forverret handelsbalanse at amerikanernes renteheving bidrar mest til nedkjøle økonomien?
Verst blir det trolig for kredittmarkedene i fremvoksende økonomier. All grunn til å regne med mere turbulens hvis dollarrentene stiger, og verdien av dollargjelden til afrikanske, latin-amerikanske og asiatiske bedrifter gjør et hopp målt i lokale valutaer. Det mange nå stempler som ‘krisen i de fremvoksende økonomier’ vil bare forverres hvis amerikanerne gjør alvor av sine varslede rentehevinger.
Akkurat hvordan aksjemarkedet tar det, er umulig å spå. For hva det er verdt tror Goldman Sachs på at det amerikanske aksjemarkedet faller frem til jul, før den gjenopptar sin stigning neste år. Da med en årlig rate på 2-4 pst vekst. En moderat stigningstakt i de nærmeste år, som er vel tilpasset det scenario vi i Eika Gruppen utviklet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, for noen uker tilbake. Faktum er at en prematur amerikansk renteheving vil dempe veksten i verdensøkonomien, og dermed øke sannsynligheten for at vi får syv magre år for norsk økonomi i årene 2016-2022.