Hvordan vil det gå med Norge hvis verdensøkonomien vokser mindre enn normalt i flere år fremover, med vedvarende lav kapasitetsutnytting og svak inflasjon som resultat? Et scenario hvor en forutstter oljepriser forblir på om lag 60 USD per fat frem til 2022. Med minimerte renter i våre naboland som pengepolitisk premiss.
Det er et slikt scenario med ‘syv magre år for norsk økonomi’ som vi ønsket å få belyst av Statistisk Sentralbyrå (SSB) ved hjelp av simuleringer på deres avanserte økonometriske modell, den såkalte KVARTS-modellen.
Scenariets forutsetning om at verdensøkonomien vil slite i mange år fremover er delvis basert på demografiske argumenter. De fleste rike land, og mange fremvoksende økonomier, har aldrende befolkninger. I Kina er yrkesbefolkningen fallende.
Et annet argument er gjeldsbyrden. Der USA, Storbritannia, og de såkalte PIGS-landene, var vekstmotor for verden i årene frem til 2008, takket være sterk gjeldsøkning, har de fremvoksende økonomier spilt mye av den samme rolle i årene 2009-2014. Nå må også de bremse sin gjeldsoppbygging. I dag er det ikke lett å se hvem som skal bevilge seg en ny kredittfinansiert oppgang, og dermed hjelpe verdensøkonomien til å nå en ny høykonjunktur.
Et tredje argument er stram finanspolitikk i utlandet og strammere politikk i Norge enn vi har vært vant med i årene da vi økte bruken av oljepenger raskt.
Mange land vil prioritere å konsolidere finansene fremfor å sette seg dypere i gjeld. En konsolideringsperiode som vil strekke seg ut over flere år. Renten vil da måtte forbli minimert i store deler av verden, og mer interessant med norske briller, i Euro-sonen i mange år fremover. En kritisk forutsetning for scenariet ‘ syv magre år for norsk økonomi’ er nettopp at Euro-rentene forblir nær null gjennom hele prognoseperioden.
Til tross for eksepsjonelt lave renter er det ikke lett å se at investeringer i industri og næringsliv vil øke mye i årene fremover. Verdensøkonomien preges av overtallige gruver, oljebrønner, fabrikker og flyplasser. Nye industrier, basert på internett som de er, trenger heller ikke store investeringer i bygg, maskiner og anlegg.
Med mye ledig kapasitet i de fleste land og industrier, vil da inflasjonsimpulsene globalt bli eksepsjonelt lave. En logisk konklusjon for verdensøkonomien, som blir en viktig rammebetingelse for utviklingen i norsk
økonomi i scenarioet ‘de syv magre’.
SSB har valgt tittelen ‘En dyster fremtid?’, noe jeg selv finner underlig. I alle år 2016-2022 er den økonomiske veksten høyere enn i år. Det er også ganske unikt at vi skal klare å unngå resesjon over mange år. Trekker en linjene fra 2009, vil faktisk Norge klare å unngå en alvorlig økonomisk nedtur i hele 14 år. Likevel er det ikke til å unngå at arbeidsledigheten krabber oppover og når 6 pst ved utgangen av perioden.
Inflasjonsmålet får i dette scenario hard medfart. Høy ledighet hjemme og svak prisvekst ute tilsier at de fagorganiserte kun vil kreve meget lave lønnstillegg. Og uten lønnstillegg går prisveksten gradvis mot null.
I sum ble Statistisk sentralbyrå bedt om å lage et scenario med lav økonomisk vekst og inflasjon, 60 USD per fat olje og minimerte renter i Europa som kritiske forutsetninger. Dette var ikke ment å være et krisescenario med sjokk, konflikter eller resesjon. Tvert imot var det et poeng å unngå at enkelthendelser eller dramatiske politikkforslag skulle prege prognosene.
En viktig konklusjon fra arbeidet er at Norges Bank må la rentene forbli minimerte i de fleste av disse år.
Uten en 3 mnd NIBOR som holdes nær null, vil det gå helt galt med norsk økonomi. Konsumvekst er blir den viktigste systematiske vekstimpuls i norsk økonomi i årene 2016-2022. Og norske husholdninger må aksle en stadig større gjeldsbyrde for å makte å øke sitt forbruk, da lønnsveksten blir svært så beskjeden i disse år.