Kommunene Nord-Øst for Oslo er i ferd med å utvikle et av de største sentre for logistikk i Norge.
En næringsvekst som kommer til å sette preg på regionen, men også på resten av kongeriket.
Ganske så forskjellige er de, kommunene på Romerike, med Hurdal i Nord, som en slags forlengelse av de rike jordbruksbygdene ved Mjøsas bredder, til Skedsmo i sør. En kommune hvor mange med arbeidsplass i Oslo har slått seg ned.
Ullensaker, Skedsmo og Eidsvoll er transportnavet hvor det meste av de lokale arbeidsplasser er forankret.
Innebefattende mange steder, som kan syntes kjedelige, der vi haster avgårde fra Oslo sentrum på E6 for å rekke et fly. Kommuner, inklusive Lørenskog, og nord-østlige deler av Groruddalen, som i virkeligheten huser et høyteknologisk sentrum for en Norges største vekstnæringer: Transport av mennesker, og mottak, lagring og utsendelse av varer ved hjelp av avanserte datamaskiner.
I hele Norge tar internetthandel stadig større markedsandeler fra kjøpesentre og nærbutikker. Og varene sendes ofte fra enorme lagre bygd av Coop, DHL og BRING m. fl. langs E6 mot Gardermoen. Lagre som pøser ut paller med bestilte varer til en armada av transportkjøretøyer, som kan nå det meste av Norge på en dagstur.
I fremtiden vil nok fremveksten av robotstyrte lagre prege strekket fra Alnabru til Gardermoen.
Noen vil si jeg overdriver, men jo mere automatisert både mottak, lagring, plukking av varer til paller blir, og jo mer selvkjørende veitransport vi får, desto mer konkurransedyktig blir internett som handelsform.
En mangedobling av internetthandelen i Norge i de nærmeste ti-år er sannsynlig. Og sentrum for denne handelen vil trolig være kommunene på Romerike.
Utviklingen går fort. Bare se på hvilken som helst video av en selvkjørende bil, eller flyvende drone, og man kan ane hvordan virkeligheten vil se ut en eller annen gang i fremtiden.
Med nærmere en femtedel av den samlede sysselsetting i transportrelatert virksomhet er det vanskelig å komme utenom robotenes fremmarsj kommer til å påvirke mangt og meget på Romerike. Nye lagerhaller, med stadig mer avanserte maskiner, kommer til å prege landskapene i Gardermoens omegn. Blir førerløse biler allemannseie, er sjåførbransjen like utrydningstruet som kusker (for hest og kjerre) var da bilene kom for fullt.
Hysteri? Som sagt vanskelig er det å vanskelig å vite. Forskere fra Oxford universitetet har konkludert med at nær halvparten av amerikanske arbeidsplasser er truet av robotenes fremmarsj. Kanskje overdriver de en smule?
Uansett, det er et historisk faktum at antall hester økte raskt i USA mot slutten av 1800-tallet. Dette til tross for at motoriserte fartøy som tog og dampskip tok stadig mer av markedet for last og transport. Det var en ubegrunnet frykt for at hestene og de mange profesjoner som livnærte seg av disse vakre dyrene ville forsvinne.
Men lettelsen var midlertid. Den anerkjente økonomen Wassily Leontief anslo at det fortsatt var 21 millioner hester og esler i USA ved århundreskiftet (1900). I 1960 var beholdningen desimert til 3 millioner. Det til tross for at befolkningen, og behovet for transport, i mellomtiden hadde eksplodert.
Med andre ord er det ikke godt å si når førerløse fartøy går fra å være eksperimenter, før de tas så smått i bruk av allmenheten, til de, på et senere tidspunkt, ender opp med å dominere verden.
Behovet for arbeidskraft kan diskuteres, og ekspertene er uenige om i hvilken grad sjåfører kommer til å bli erstattet av førerløse fartøyer. Uansett vil behovet for maskiningeniører øke i årene som kommer. Det vil bli stilt økende krav til teknisk kompetanse.
Jeg skal derfor ikke spå undergang for transportarbeidere i det ganske land, men vi vil garantert få økt bruk av førerløse fartøy og maskiner som laster og losser dem. Og før eller senere, kanskje etter vår levetid, vil den eksplodere. I denne prosessen, denne transportrevolusjonen, vil det uansett bli behov for flere folk, og spesielt for flere akademikere på Øvre Romerike, i årene som kommer.
Hva som skal til for å få dem, denne nye generasjons vinnere i arbeidsmarkedene, til å bosette seg der, diskuterer jeg i en ny blogg i morgen.