– Du Adam, du er verden kjekkeste mann. OK, det sier ikke så mye siden du også er den eneste her, men likevel. DU, jeg orker ikke være i paradis lenger, det er så kjedelig. Hjernen min blir til mose. Kom la oss ta med oss et eple og stikke.
Sånn gikk det at Eva og Adam forlot Paradis, og entret en ny og farefull tilværelse.
I går blogget jeg om hvordan Romerike blir et eldorado for transport. Fly, maskiner, biler og tog finnes det allerede mye av, og mere skal det bli. Dessverre er det ikke alle jenter som drømmer om et liv i et slikt gutteparadis. Og skal Romerike blomstre, må også de damene som mangler interesse for maskiner kunne utfolde seg, og trives.
Hvis en i utgangspunktet er trygg på at økonomien i regionen kommer til å vokse, er det grunn til å spørre seg hva slags kulturliv en kan bygge, tuftet på en slik økonomisk suksess. Trolig må en legge forholdene til rette for de som IKKE har noen interesse for dippedutter, dingser eller maskiner for øvrig.
Vi må her ha unge mennesker i tankene. Det er de som er fremtiden, og står for mye av aktiviteten som gjør ethvert nabolag interessant: Barn, idrettslag, loppemarked og konflikter som lokalavisene kan fordype seg i.
Det typisk norske er å rope på store infrastrukturinvesteringer. Idrettsanlegg og praktbygg for å skape gode bomiljø. Studier fra USA tilsier imidlertid at det neppe er flere bygg som skaper suksess.
For hva er mellom, eller utenfor byggene?
Det som er viktig, er hva en av autoritetene på faget byutvikling, Jane Jacobs, kaller ‘gatas ballettforestilling’. Folka som sitter, vandrer frem og tilbake, eller står i prat utenfor en kafé, kiosk eller kino. Eller i hennes ord (med min oversettelse):
Enkel, utilsiktet og tilfeldig kontakt. Uskyldige små øyeblikk som de kan syntes å være, er i virkeligheten de vekslepenger som en bys formue bygges opp av.
Nettopp det å rusle rundt i sitt nabolag og treffe folk, eller bare se noen i aktivitet, er den nye trend. Eller sykle. Mosjon er tingen i dag, for travle mennesker som ikke kan sette av tid til en tre-mils skitur eller en intervalltrening foran Oslo maraton. Men nettopp derfor blir det viktigere å gå kveldsturer.
Men som sagt må spaserturen være interessant. Det holder ikke lenger å tilby en snorrett tur gjennom skogen, eller langs en trafikkert vei. Og det er her samfunnene på Romerike har en jobb å gjøre. Ikke bygg flere boligbyer hvor alle boligene er formet av samme kakeform. Og ikke bygg rene boligområder. Putt verksteder, reparasjonshaller og vaskeri mitt i boligidyllen. Der folk jobber på dagtid er det også marked for serveringssteder, som det må sprenges plass for. Slike steder er det interessant å tusle rundt i.
Går du tur hver kveld, kan det også bli litt kjedelig å rusle langs de samme stiene hver gang. Noen dager ønsker du kanskje å gå alene og fundere på noe i finværet. Andre kvelder vil du ha med deg naboen på en tur til den lokale pub. En tredje dag dropper du bilen når du skal ut på handletur. God mosjon kan det være å bære tunge handleposer hjem fra nærbutikken.
Fremfor alt skal det være mulig å se eller gjøre noe interessant når du er ute på tur. Det moderne menneske hater å kjede seg, like mye som Eva i Paradis gjorde.
Det høres unektelig litt merkelig ut, men det viser seg at jo bedre forholdene er lagt til rette for fotturer, desto mer er boligen din verdt. I hvert fall er det slik for den oppvoksende slekt som ikke ønsker kun å ha valget mellom:
A) Å kjøre til et gigantisk kjøpesenter
B) Sitte hjemme foran TV
C) Gå rett ut i skogen
Kunsten er å bygge nabolag slik at de ser naturlig sjarmerende ut. Som i den bibelske beretning vil mye avhenge av at man gjør noe som får moderne kvinner til å trives. Ikke bare de damer som er motorinteresserte, men også de som lider av manglende interesse for maskiner, og idyllisk natur.
Kanskje hvis Gud hadde satt opp, et par blekkskur, en vinbar og blomstertorg i Paradis ville vi ha unngått syndefallet? Eva hadde kost seg der hun var!
Det leder til oppgaven med å tilfredsstille det moderne, unge, menneskes behov. Hva kan staten gjøre? Det er tema for fredagens blogg!