Var forhandlingene til skade for grekerne?

I dag er det fare for at Hellas faller tilbake i resesjon, med økt sosial uro og nye ukontrollerbare underskudd som resultat. Derfor er det så viktig at Hellas kommer frem til en avtale med sine kreditorer, først og fremst Det Internasjonale Pengefond (IMF).

Av alle dets kreditorer er IMF den hardeste nøtt fordi pengefondet er pålagt å kun å låne ut midler der hvor det er håp om bærekraftige statsfinanser. Statsfinanser som i grekernes situasjon nå krever både utgiftskutt og inntektsvekst.

En kan lure på om europeiske politikere har gjort grekerne en bjørnetjeneste ved å drive forhandlinger om en ny avtale, som uansett måtte tåle IMFs syretest. Trolig har politikerne hatt mindre handlefrihet enn de vil innrømme.

Jeg har sagt og skrevet det en stund, den åpenbare konklusjon på ‘forhandlingene’ mellom Hellas og dets kreditorer: IMF må lage en avtale som er så raus som dets regelverk tillater. Deretter får grekerne et valg: skriv under eller gå i mislighold.

Skulle politikere i andre land ha engasjert seg sterkt, burde det heller ha vært når det gjaldt strukturpolitikk. Noen burde være voksne nok til å fortelle grekerne at livet som kommunistvennlig regjering i EU måtte bli tøft. Spesielt i dag hvor det ser ut til å blåse en høyrevind over det meste av Europa.

Den greske krisen er egentlig litt merkelig sett i fuglesperspektiv. Hellas hadde utsikter til solid økonomisk vekst i år (+3%), ingen bankkrise, og kunne se frem til en rekordsommer for turistnæringen, som jo fyrer opp det uformelle arbeidsmarked. Drosjesjåfører, kelnere og strandselgere kunne gni seg i hendene i håp om et svært så lukrativt 2015

Men grekerne ville ikke. De kan betjene sin gjeld, men har ikke lyst. Ved å velge seg en konfrontasjonslinje til sine partnere i EU og i IMF hvor de til og med truer med statsfinansielt mislighold, har de ødelagt alt håp om et økonomisk oppsving. Hellas er derfor tilbake i resesjon.

Det står altså ikke på evnen til å være et lojalt EU-medlem, men politikerne vil ikke. Politikere som velges av folket.

Det greske folk har via media og sin egen regjering trolig fått et feilaktig inntrykk av sin stilling i Europa. Den greske regjering har dessverre sett seg tjent med å fyre opp under et bilde av andre europeere som gjerrige blodsugere, mens de i alle år har vært rause blodgivere til den greske statskasse.

Mange fornuftige reformer som kunne vært iverksatt i årets første måneder, er satt på vent, slik at krisen kunne maksimeres. Nettopp for å være mest mulig trengende i det gjeldsforhandlingene skulle starte. Av samme grunn ble den nye regjeringens venner premiert med penger og beskyttende tiltak. Tiltak som ikke vil være så lette å gjennomføre etter at en avtale med landets kreditorer er inngått.

Jeg håper for grekernes skyld at de skriver under på en ny avtale med sine kreditorer. En avtale som trolig ligger på bordet i løpet av de nærmeste dager. Kanskje er det en slik avtale, et slikt ultimatum, man burde ha lagt frem allerede da den nye greske regjeringen tiltrådte?