I gårdagens pressemelding fra Norges Bank heter det:
Hovedstyret merker seg at analysene i denne rapporten viser svakere utsikter for norsk økonomi enn i mars. Det ser ut til at virkningene på norsk økonomi av en lavere oljepris og svakere etterspørsel fra petroleumsnæringen er noe større enn tidligere lagt til grunn.
Analysen innebærer en prognose for styringsrenten på i overkant av ¾ prosent det nærmeste året. Deretter øker styringsrenten gradvis.
I drøftingen av pengepolitikken den nærmeste tiden la hovedstyret vekt på at vekstutsiktene og drivkreftene for inflasjonen lenger fram er svekket. Både hensynet til å holde inflasjonen nær målet og hensynet til å holde kapasitetsutnyttingen oppe de nærmeste årene tilsier en lavere styringsrente. På den andre siden innebærer lavere renter en risiko for at veksten i boligpriser og gjeld skyter ny fart.
Etter en samlet vurdering mener hovedstyret at styringsrenten nå bør settes ned.
Hovedstyret vedtok på sitt møte 17. juni å redusere styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1,0 prosent.
Slik hovedstyret nå vurderer utsiktene, kan styringsrenten bli satt ytterligere ned i løpet av høsten.
Samtidig satte Finansdepartementet ny personlig rekord i hurtig saksbehandling ved å akseptere, og offentligjøre, Norges Banks råd om å heve bankenes motsykliske kapitalbuffer. Nå fra 1 pst til 1,5 pst.
I den såkalte rentebanen, som ble lansert på rentemøtet denne uke, varsles det, som Hovedstyret nevner, også et rentekutt i september på nye 0,25 pst. Et nivå som antas å vare ut neste år. Det må svært så sterke nøkkeltall til for å stagge et nytt rentekutt ved neste korsvei, 24. september.
Kommentarer:
1) Norges Banks Hovedstyre ser ut å fokusere mere på siste løypemeldinger fra Det Regionale Nettverk enn de gjør på de formelle prognosene for norsk økonomi. Og meldingene er dårlige, spesielt bedriftenes forventninger til høsten. Derfor nytt kutt i september.
2) Det er håp om at større doser med samme medisin virker bedre enn det har gjort det siste året. Norges Bank tror at nye rentekutt vil sikre oppsving i næringslivet og eksporten fremover. Den samme tro som de fleste andre prognosemiljøer har. Imidlertid er det få tegn til at rentefall og kronestyrkelse så langt har gitt norsk næringsliv den nødvendige omstillingsevne som kreves for å sikre økonomien som helhet en ny konjunkturoppgang. Sentralbankens eget regionale nettverk er i dag mer negativt enn det var før rentekuttet, med tilhørende kraftig fall i valutakursen, i fjor høst .
Vi får bare håpe at nye kutt blir tilstrekkelige. Som nevnt ser vi dessverre ikke de store positive effekter på investeringer og eksport av tidligere rentekutt. Derfor skal en ikke vente for mye nå.
3) Hovedstyret tar ikke scenarier med negative foilorenter på alvor. Det bør de gjøre. Skulle Norge ha behov for en 3mnd NIBOR på om lag et halvt prosentpoeng, vil det kreve en negativ foliorente i sentralbanken. Det er i det hele tatt litt oppsiktsvekkende at Norges Bank ikke tar mer på alvor scenarier hvor vi tvinges til å føre samme pengepolitikk som i våre naboland.
4) Motsyklisk kapitalbuffer heves på et merkelig tidspunkt. Tja, er det noen grunn til å bli bekymret for?
– Hellas kan gå konkurs
– Oljenæringene fortsetter å nedbemanne
– Det Regionale Nettverk er svakt
– Boligprisene har stoppet å stige
– Arbeidsledigheten øker
– OG NÅ strengere utlånsvilkår i bankene?
Det er delte meninger om slikt, men selv tror jeg økte egenkapitalkrav rammer finansieringen av næringslivets aktiviteter mer enn det rammer boligspekulasjon. Pussig at Finansdepartementet kan tro noe annet. Merkelige greier. Virkelig.
Trolig håper embetsmennene at nedsatt rente vil hjelpe kronekursen bli tilstrekkelig svak til at eksportbedrifter blomstrer (til tross for at bankene må ta seg bedre betalt på kassekreditter og utlån), uten at boligmarkedene tar av.
Det er på tide at alle tar seg en velfortjent sommerferie.