Quo Vadis Norges Bank?

by | 08. May 2015 | Norsk økonomi, Renter og valuta

I forkant av et rentemøte er det unektelig en del usikkerhet. Ikke bare om hva Norges Bank kommer til å gjøre, men også hvordan norsk økonomi for tida stevner, hvordan boligprisene stiger og hvordan nye reguleringer vil slå inn på bankenes utlånsvirksomhet.

Men egentlig er det ganske enkelt.

I de fleste vareproduserende næringer globalt er det i dag enorm overkapasitet. En overkapasitet som er bygd opp med gjeld. Bruken av denne kapasiteten utnyttes kun når også husholdninger forgjelder seg tungt.

Vel og bra med massiv etterspørsel etter goder, som kan hjelpe et gjeldssatt næringsliv utnytte sine produksjonsmuligheter, hvis og bare hvis inntektene øker raskt.

Men det gjør de – NOT!

Selv i årene før finanskrisen så vi i USA at lønnsveksten uteble, samtidig som gjelda økte. I Europa tok det i disse år helt av i periferien, og i mange fremvoksende økonomier var det regelrett jappetid. En lånefinansiert sådan. Gjeldsvekst som kom samtidig som tradisjonsrike europeiske næringer forvitret.

Inntil i fjor var Norge på en litt annen planet enn andre økonomier, fordi oljeprisen holdt seg høy. Nå som oljeprisen er nær halvert, har vi imidlertid et vanskeligere omstillingsarbeid fremfor oss enn de fleste av våre naboland.

Ja, vi er rikere enn andre europeere, men vår viktigste eksportnæring, oljebransjen, vil gi norsk BNP-vekst systematiske negative vekstbidrag i en generasjon fremover.

En kan også spørre seg om det er en fordel å ha masse oljepenger å ta av, når en skal starte omstillingsarbeidet. Oljepenger lærer naken kvinne å spinne?

På 1990-tallet var det to asiatiske økonomier som ble rammet av krise. Japans økonomi ble hardt kvestet da deres multiple bobler sprakk. Et mål tomt ved keiserpalasset i Tokyo var verdsatt til 50 mrd norske kroner på spiret av den japanske oppgangen.

Etter at boblen sprakk, og japanere så for seg langvarig nedgangstider, var økonomene ganske optimistiske på at dette ville gå bra. Rentene lå på om lag 7 pst, statsbudsjettet hadde store overskudd og landet hadde enorm utenlandsformue. Men kanskje nettopp fordi Japan var så rikt, og kunne gripe til så mange stimuli i stedet for reelle reformer, falt Japan inn i en nær evigvarende hengemyr.

Annerledes gikk det i Sør-Korea. Under Asia-krisen ringte den koreanske sentralbanksjefen sin amerikanske motpart og innrømmet at han ikke hadde en eneste dollar igjen. HJÆÆÆÆÆLP!

Omstillingene av de koreanske konglomeratene ble nettopp derfor heftig. Ut av ruinene vokste det frem blant annet et rendyrket og telekomfokusert Samsung, og et kostnadseffektivt Hyundai-konglomerat. Bedrifter som reiste seg og ble globale industrikonsern av rang.

Så når norske politikere slår seg på brystet og sier at vi skal omstille oss, ta imot 10 000 flyktninger til, og senke rentene slik at folk kan ta opp mer gjeld, så har jeg mine tvil om det blir så mye omstilling av slikt.

Hvis vi er ærlig har vi i Norge unngått en god del ubehagelige spørsmål ved nettopp å kutte renter og bruke oljepenger.

I dag stiller vi trolig i samme klasse som Kanada, Australia og andre råvareøkonomier som prøver å omstille seg til et mer kreativt næringsliv, med langt lavere lønninger enn råvarenæringene kunne tilby.

Norges Banks viktigste bidrag til denne omstillingen er å hjelpe krona holde seg svak. I morgentimene er krona omlag 4 pst sterkere enn den var i mars. En videre styrking må for all del unngås.

På pressekonferansen i går, etter et rentemøte hvor renten ble holdt uendret, var sentralbanksjef Øystein Olsen klar på at det nesten garantert blir et rentekutt ved neste korsvei; ved rentemøtet i juni. Imidlertid spørs det om et slikt forsinket, og litt motvillig kutt, kommer til å stagge krona.

Det at de ikke var offensive i går, og kuttet renta for å markere hvor viktig en svak krone er, gjør det ganske sannsynlig at et mer defensivt kutt i juni, må følges opp til høsten, eller senere.

Norske renter vil fortsette ned. Hvor mye de kuttes, og hvor raskt kuttene kommer, vil avhenge av kronas ferd. Fortetter krona å styrke seg, må vår sentralbank kutte rentene titt og ofte i årene fremover.

Kategorier

Siste innlegg