Et majestetisk skue skal det være å stå på Table Mountain – fjellet ved den sør-afrikanske storbyen Cape Town. Over skylaget ,som henger ved fjellet, er fjellet flatt som en fjøl. Et fint sted å skue ned over en fremgangsrik by ved havet.
Boligeiere i norske storbyer ved havet har ikke behov for å reise til Sør-Afrika får å kjenne den kilende følelsen av høydeskrekk. De trenger bare å lese om marstallene i det norske boligmarked. Prisene steg unormalt mye (0,7 pst, et tidel mer enn normalt), på rekordhøy omsetning.
Normalt for sesongen er det prisene nå flater ut resten av året. Med dagens høye salgstakt gir det gode odds at prisene vil holde seg, hvis Norges Bank innfrir sitt løfte om et rentekutt på forsommeren. Det eneste som kan hindre at vi norske boligeiere forblir i skyene er at antall boliger til salgs rauser av gårde. Mulig, men ikke sannsynlig.
Viktigere spørsmål er om boligprisene makter å skyte ny fart i 2016.
Som alltid må jeg gi en betinget prognose. Vi må legge til grunn:
– Ingen krig, finanskrise eller nytt oljeprissjokk av betydning
– Et par rentekutt de neste 18 månedene
– Ingen betydelige endringer i boligskattene, eller i retningslinjene for å gi boliglån
Alt burde da ligge til rette for en moderat vekst i boligprisene på landsbasis, med de beste boliglånsrentene på om lag 2,5 pst ved utgangen av neste år, og en lønnsvekst både i år og neste år på omtrent det samme, bør det være rom for en boligsprivekst på 3-4 pst i 2016.
Et usikkerhetsmoment er det gradvis svakere leiemarkedet. Et marked som er i klar endring; fra å ha litt for få boliger til utleie, og på god vei til å få for mange. Et lite søk på utleieboliger i Oslo Vest tilsier at vi nærmer oss 2 pst i forventet nominell avkastning på verditaksten av utelieboligene. Ingen boble, men historisk lave avkastningskrav er det unektelig. Det er ikke grunn til å tro at profesjonelle investorer neste år vil jage småleiligheter, slik vi har sett i årets første måneder. En viktig kjøpergruppe havner på sidelinjen.
De regionale forskjellene er allerede store og vil trolig fortsette å sprike. Jo mer oljerelatert det lokale næringslivet er, desto svakere kan en anta at det lokale boligmarkedet vil bli. Næringslivet på steder som har glede av de siste års dramatiske forbedring i konkurranseevne (Romerrike og nordover mot Røros) vil trolig se robust boligprisvekst.
En lettere mislykket distriktspolitikk, og mangelfulle satsinger på samferdselstiltak, vil fortsette å gjøre hovedstadsområdet til en vinnerregion, prismessig. Urbaniseringen av Norge ser ut til å fortsette.
Mer spennende blir det for steder som Asker og Bærum, Bergen og Kongsberg, som etter hvert har fått en betydelig oljesektor. Til glede i de fete år, til bekymring i 2016. Her er det både olje, og andre næringer. Spørsmålet er om oljesektorens utfordringer bare demper, eller om det tar helt vekk, en ventet prisstigning i årene som kommer.