Statistisk Sentralbyrå (SSB) prøver ved fremleggelsen av årets Økonomiske Utsyn (for 2014) å forbli optimister, til tross for at vesentlige deler av makrobildet nå nedjusteres. Spesielt en ny nedjustering av aktiviteten i oljenæringene bekymrer.
Ikke det at endringene er så store, men både dette og kommende år, viser en sterkere nedgang enn tidligere antatt. For første gang har vi nå også fått 2018-tall. Heller ikke her snur oljeaktiviteten til det positive.
Det rapporten tier om er prisendringer. Oljeproduksjon er blitt nok en næring med fallende kostnader. Marginene på de kontraktene som tildeles i år vil være løvtynne, uten mulighet for lønnsvekst av betydning i oljeindustrien. Prispress er en global trend.
Det er stor fare for at forskerne i SSB undervurderer ringvirkningene av denne uventede nedturen i et allerede svakt marked. Oljearbeidere er en høyinntektsgruppe, med høyt forbruk. En gruppe som slår litt om seg med penger og investerer tungt i bolig- og fritidseiendommer. Mange kjøpmenn og restauranteiere vil merke at deres beste kunder nå sliter.
Den økonomiske veksten blir svakere enn SSB ventet i desember, men bare vent: Får omstillingene tid til å virke, kommer oppgangstider. Det tar faktisk ikke mer enn et par år, skal en tro forskerne i SSB.
Dessverre tyder erfaringer på at det vil gå ganske så lang tid før Norge ser en høykonjunktur igjen. Lave renter har allerede gitt en investeringsboom i næringseiendom. Overinvesteringer som i tiden fremover skal gi seg utslag i lavere husleier for mangen kontoreiendom. Byggeaktiviteten i kommende år vil lide.
Scenarioet med evigvarende lave renter har styrket seg ytterligere etter denne rapporten. Uten oljesektorens drahjelp blir lønnsveksten i industrien minimal. Får industrien fortsette å være lønnsledende, i tråd med den såkalte Frontfagsmodellen, vil lønningene vokse for sakte til at inflasjonsmålet kan nås.
Er du fortsatt i tvil om at Norge renter er på vei mot null?
Les Perspektivene – innledningsavsnittet som gir SSBs helhetsbilde. Her er det tre poeng.
Det første poenget er at våre inntekter har stagnert. Disponibel realinntekt per innbygger er lavere i dag enn i 2008. Dette til tross for at oljepengebruken har økt med 150 mrd kroner i årlig rate, rentene er redusert med to tredjedeler og valutakursen er svak. 2008-2014 var år med spektakulær vekst i oljeinvesteringene og enorm reallønsvekst – men uten at gjennomsnittsinntekten per kapita for landet som helhet økte.
Vi tjener altså i dag mindre enn vi gjorde den gang, når vi regner kjøpekraft per innbygger.
Det andre poenget i perspektivene er ‘omstillinger’, et slagord som nærmest er blitt et mantra i den norske økonomiske debatten. Også forskerne i SSB påpeker behovet for omstillinger. Vekk fra oljenæringen til andre industrier. En endring som nordmenn relativt enkelt antas å fikse.
Imidlertid er det vanskelig å tro at dette vil skje uten ytterligere problemer når det gjelder disponibel inntekt for landets innbyggere. I de gode årene var det få andre næringsveier som kastet så mye av seg om oljebransjen. De som slutter her, for å begynne i andre bransjer, må regne med betydelig lønnsnedgang.
Det tredje poeng i denne lederartikkel, dreier seg om de senere års svake produktivitetsutvikling. En skuffende svak trendvekst i produksjon per årsverk som skal bli vanskelig å snu.
Uten produktivitetsvekst er det egentlig ganske vanskelig å se for seg at det blir noen stor omstilling.
Sett i sammenheng, er det vanskelig å tro at Norge kommer tilbake til høykonjunktur med det første:
Justert for befolkningsveksten har vi hatt ganske så stagnante inntekter i årene etter finanskrisen. Nå må vi omstille oss vekk fra oljerelaterte høyinntektsnæringer, til bransjer med mer normal avlønning. En omstilling som skal komme i et samfunn som i utgangspunktet har meget lav produktivitetsvekst. Dette blir ikke enkelt.
Konjunkturelt er det selvfølgelig mye som kan skje. SSB baserer seg på at det blir såpass gode tider hos våre handelspartnere at Norge i løpet av relativt kort tid blir dratt ut av hengemyra, takket være tradisjonelle eksportnæringer.
Imidlertid er det ikke mye fart å spore i næringslivet i dag, skal en tro Norges Banks ferske regionale undersøkelse, selv med dramatiske fall i kronekursen, og store rentekutt. Kanskje slår veksten ut i full blomst til våren, men jeg har en mistanke om at det sykliske valutakursfølsomme næringsliv har blitt desimert så sterkt i senere år, at gode tider neppe klarer å oppveie effekten av en stadig svakere oljesektor. Dette til tross for satsingene til Yara (på Herøya) og Norsk Hydro (Karmøy).
Redningen for Norge blir en evigvarende svak krone. Et ønske som vi deler med de fleste andre modne økonomier. Det skal bli et interessant kappløp. En nødvendig forutsetning for å holde kronekursen svak må bli at norske renter gradvis nærmer seg samme nivå som det vi ser i våre naboland – 0.