Når utenlandsk rentedop kommer seilende

Utkast til kronikk i OBOS-bladet

Det har alltid vært vanskelig å spå om fremtiden, men det er ganske lett å være trygg at rentenivået blir lavt det neste ti-året.

Ja, du leste rett. Helt til 2025. Til forargelse for rentenister, og til glede for de med store boliglån.

Ved inngangen til et nytt år er det også lett å slå fast at snusfornuftige leiligheter med god beliggenhet ser ut til å kunne stige mye i verdi. Saken er den at rentene er på vei ned, og det begunstiger de som låner til boliger som er lavt beskattet og lette å vedlikeholde. Leiligheter med andre ord.

Det er både forhold her hjemme og ute som leder til rentefallet.

I våre naboland har man mer eller mindre gitt opp troen på bedre tider. Litt bedre kan det gå i år, men ikke nok til å redusere køene av arbeidsledige europeere nevneverdig. Høy ledighet gir i sin tur lav lønns- og prisvekst. Uten oppgangstider i sikte, begynner europeere flest å tro på noe nær evigvarende lave renter.

De lave rentene i vår omverden preger stadig oftere også de norske renteprognosene. Ikke bare har banker flest kuttet sine innskudds- og boliglånsrenter. De tilbyr også det som ofte er rekordlave fastrenter på dine lån. Et uttrykk for at også norske banksjefer ser for seg en langvarig periode med lave renter.

Myndighetene er bekymret for at folk vil låne for mye til de nye, lavere rentenivåene. Og økte lånebyrder vil, hvis de materialiseres, utvilsomt gjør mange husholdninger sårbare for negative overraskelser. De nye vedvarende lave rentenivåene vil også gi folk uante muligheter til overforbruk. Muligheter til å spille seg fra gård og grunn.

En kan si at de billige pengene vil være litt som narkohandelen i Norge. Myndighetene vil forsøke å begrense tilgangen og hindre misbruk. Likevel, og til tross for myndighetenes anstrengelser, dop og billige lån får du enkelt tak i enhver by, på et hvert nes og skjær.

Selv har jeg mest tro på at de fleste vil ta seg en mild rus. Låne litt mer enn de ellers ville gjort, men uten å ta for mye skade av det. Det kan anbefales å være ganske stringent med konsumlån. De bør man ikke røre. En bør også bruke de billige lånene til å sette noe midler inn på en langsiktig innskuddskonto. De som fikk størst problemer under finanskrisen var de som manglet likviditet i det krisen var et faktum.

En sikker spareform er å sette inn noe på barnas konto. De er som oftest hellig, selv i de verste kriser, eller når papsen står foran båtmessens største fristelser. Å sikre barna på andre måter er også å anbefale. Jo mere lån og desto flere barn du har, jo mer sårbar er du for at en av dine kjære rammes av tragisk ulykke. Ta gjerne et stort boliglån, men spander en barneforsikring.

Et betydelig løft i prisene på attraktive boliger er som nevnt en av de mange økonomiske effektene raus likviditet fra utlandet gir.

Boligprisene vil stige mest der hvor arbeidsmarkedet ser ut til å holde seg sterkt, i en tid som kan by på adskillige økonomiske utfordringer i utsatte regioner. De lave rentene ute, som vi i en viss forstand importerer, skyldes jo at våre naboland sliter, med ringvirkninger til mang en norsk hjørnesteinsbedrift.

Vi er heller ikke usårbare som nasjon. Hvis oljeprisen skulle kollapse, noe som er usannsynlig, men ikke utenkelig, vil alle som eier mye eiendom i Norge kunne lide. Det hjelper så lite med lave boligrenter hvis nordmenn er engstelige for fremtiden, og ikke tør å kjøpe bolig eller hytte.

Det er faktisk også mulig å leve som før. De fleste nordmenn vet sånn noenlunde hvor langerne av ulike typer dop holder til, uten å benytte deres tilbud. På samme måte er det mulig å feire nedgangen i boliglånsrenter ved å ta seg en fisketur, fremfor å bli gjeldsslave.

Du kan glede deg over billigere boliglån, mens du går en tur med familien i guds vakre natur.