William McChesney Martin, one of Mr. Miller’s predecessors as chairman, once remarked that a Fed function was to take the punch bowl away just as the party was getting good.
I går diskuterte jeg i min blogg de universelle forklaringer på nullrenteregimene i verden:
– demografi – eldrebølge mm
– nye teknologier
– økt gjeldsgrad
– systematiske spareoverskudd – selv til negative sparerenter
Ett land stikker seg ut som den mest opplagte til å heve rentene. Kanskje det viktigste av dem alle: USA.
Markedene priser nå inn et par rentehevinger fra den amerikanske sentralbanken i løpet av året. At rentene skulle opp har lenge vært klart. I tråd med overnevnte metafor, så ga sentralbankene billig børst, unnskyld kreditt, i årene etter finanskrisen. Nå som økonomien tar seg opp og festen når sitt crescendo bør tappekranene skrus av; renten bør stige til mere normale nivåer.
En pussig ting skjedd imidlertid i åren med nullrenter: lønnsveksten nekter å ta seg opp. Mot normalt har ikke lønns- og prisveksten økt i årene etter krisen, heller tvert imot, med et uventet fall i lønnsnivået i fjorårets siste måned.
Også boligmarkedene klarer ikke helt å spille den helterolle som den normalt gjør ved slutten av en konjunkturoppgang:
– boligprisene flater ut
– igangsettingen er på vei ned
– antall nye usolgte boliger øker raskt
Ingen krise eller krakk, men heller ingen fest eller prisboble, annet enn i de absolutt mest populære boområdene.
Inflasjonen?
Den ventes faktisk å bli minus ett prosentpoeng i året til mars. Heller ikke her er det noen umiddelbar fare for problemer med for høye prisforventninger.
Så en må jo klø seg litt i hue, og spørre seg hvorfor det skulle haste med å heve rentene.
Sjeføkonomene peker på BNP-veksten som ventes å bli høyere enn normalt, om lag 3 pst i år, og den lave arbeidsledigheten, nå 5,6 % av yrkesbefolkningen. Imidlertid er andelen av befolkningen som forsøker å få seg jobb nær rekordlav.
Yrkesbefolkningen er ikke sitt gamle jeg, og kunne godt trengt noen år med næring og pleie for å finne tilbake til formtoppen. Faktum er at for aldersgruppene som normalt er sterkest representert i yrkeslivet, er andelen som ønsker seg jobb hele tre prosentpoeng lavere enn normalt.
Derfor kan det godt hende at amerikanerne burde ta sjansen på å holde renten nær null noe lenger frem i tid, enn markedene priser inn i dag. Håpe at suget etter arbeidskraft blir sterkt nok til å lokke folk ut av TV-stolen og inn i arbeidsmarkedene.
Vær derfor ikke overrasket over om den første amerikanske renteøkning drøyer til neste år. Er det en feil sentralbanker har gjort i denne konjunktursykelen, så er det å være for hissig med å love renteøkninger.
En feil den amerikanske sentralbanksjefen Janet Yellen nødig vil gjenta.