Mistanken om at det er vanskelig å lage et enkelt og treffsikkert skattesystem som overlever Stortingsforhandlinger, har vi fått bekreftet i høst. I disse dager ser vi våre fremste, mest briljante, politikere krangle om småbeløp til ulike særordninger i et budsjett på over 1000 milliarder kroner. Noen frykter at det til og med kan bli regjeringskrise av sånt.
I teorien burde det være enkelt å forbedre dagens skattesystem. Forenkle det, og gjøre skattegrunnlaget bredere; med lavere satser på de fleste felt.
I praksis viser det seg svært så vanskelig å gjøre fornuftige grep. Politikere føler seg tvunget til å innfri mer eller mindre gode vedtak som blir vedtatt på ulike landsmøter, en eller annen lørdag i et valgår. Skattelettene må komme hvert år, noe som gjør at større helhetlige grep blir umulige, hvis de skulle koste for mye.
Bevares, konjunkturelt er det helt OK å gi skatteletter neste år. 2015 tegner tross alt til å bli et år med nedgangstider; stigende arbeidsledighet og et skred av konkurser. Men beløpene til rådighet for et enkelt år er beskjedne.
Det er ingen fasit på hva som kjennetegner et godt skattesystem, men selv synes jeg det er litt trist at det ikke er mulig å få til skattelettelser som oppfyller noen ønskede funksjoner:
– Bedre den økonomiske effektiviteten
– Bedre inntektsfordelingen
– Bedre miljøet
– Bekjempe økonomisk kriminalitet
Og selvfølgelig gi en dose stimuli. Selv ville jeg foretrukket tiltak av typen:
– Fjerne matmomsen og særavgiftene på vin og øl, slik at folk ikke måtte reise til Sverige for å handle matvarer. Dette er skattekutt som vil treffe alle, og prosentuelt ha størst effekt for fattige, for barnefamilier, og for de som bruker mye tid og penger i gamlelandet. Det vil være til skade for smuglere, og redusere narkotikabruken på ethvert nes og skjær i Norge. Det vil bedre miljøet ved at færre halvtomme biler kjører langt av gårde for å handle dagligvarer. Den reduserte trafikk gir også en nedgang i antall ulykker.
– Fjerne NRK avgiften, og heller finansiere rikskringkastingen over skatteseddelen. Ikke bare ville man spare om lag 100 millioner kroner i NRKs egne innkrevingskostnader, men lisenstagerne ville slippe om lag 5 millioner giroer, med purregebyrer etc. hvert eneste år. Et tiltak som betyr mest for de fattige.
– Redusere arbeidsgiveravgiften med ett prosentpoeng. Et skattekutt som burde kunne gi økt sysselsettingen, og samtidig hjelpe alle de virksomheter som i dag kjemper mot firmaer som benytter seg av svart arbeidskraft.
– Redusere satsen på alminnelig inntekt med ett prosentpoeng. Igjen ett skattekutt som folk flest får glede av. Om man gir et halvt, ett, eller to prosentpoeng i lettelser avhenger av hvor svakt konjunkturbildet blir.
– Gjør biler med små bensinmotorer billigere, de store dyrere. Bra for miljøet.
Alt dette koster penger, og noen grep som kunne drive inn mere midler er:
– Fjerne Tax free ordningen. Flere ville feriere i hjemlandet, noe som bedrer konjunkturbildet her på berget og sparer miljøet for unødig mye reiseaktivitet.
– Fjerne 200 kroners grensen for netthandel. Nullstill den, fremfor å øke galskapen ytterligere.
– Innfør momsplikt på alle bedrifter. Ikke hev dagens grense for momsfritak på 50 000 NOK til 150 000. Senk den heller til null.
– Dropp kutt i formuesskatten.De rike får si seg fornøyd med at også de får glede av et generelt lavere skattenivå i samfunnet.
– Gjeninnfør arveavgiften, eller dødsskatten, som den gjerne kalles. Skal en utjevne ulikheter som ikke har noe med arbeidsinnsats å gjøre er dette stedet på begynne.
Som sagt er det litt deprimerende å melde at ikke noe av dette lar seg realisere. Stortingspolitikere klarer bare ikke å lage almenne gode skattesystemer som hjelper mine tre overnevnte mål; effektivitet, fordeling og miljø – med mindre økonomisk kriminalitet som en hyggelig bieffekt.
Det skal alltids være noe tukling.
Akkurat hvorfor det skal være så vanskelig å lage enkle systemer, som en også holder fast ved, er ikke lett å forstå. Her er tre mulige forklaringer:
Kjøpt og betalt. De som betaler bidrag til politiske partier skal ha noe igjen, LO krever særordninger fra Arbeiderpartiet, bøndene må ha sitt fra Senterpartiet og Høyres rike bakmenn må få avkastning på sine milde gaver.
Klarer ikke skille mellom mål og virkemidler. Fremskrittspartivelgere med lav utdanning forelsker seg i et tiltak, mens de burde tenke litt mer abstrakt, tenke på hva målet er. Det er ikke sikkert at det å kutte en forhatt skatt, eller avgift er det beste virkemiddelet til å hjelpe den jevne FRPer til et bedre liv.
Politikere tvinges til å bli mer opptatt av intensjoner og symbolpolitikk enn av konsekvenser. Venstre ønsker å ha momsfritak på økologisk mat, hvilket sikkert ser pent ut på riksavisenenes forsider, men som i praksis avler et enormt byråkrati hvor bedrifter slåss om å få omdøpt vanlige matvarer til økologisk vare. Et utstrakt kontrollapparat må bygges opp.
Ordene ovenfor er ikke ment for å henge ut noen partier. Jeg har stor respekt for våre folkevalgte som gjennomgående er hardt arbeidende idealister. De prøver sikkert bare å endre litt her og der i skattesystemet slik at deres partiprogram får best mulig måloppnåelse.
Resultatet er imidlertid at vi i sum får et dårligere og mer komplisert skattesystem.