Som makroøkonom, med pengepolitikk som spesialitet, har jeg lært meg til å tenke på stabiliseringsproblemene for en økonomi som det å finne riktig vannstandsnivå.
Går det for dårlig i økonomien, er det bare å fylle på med tilstrekkelig mengder likviditet, så tar økonomien seg opp igjen. Går det en kule varmt og samfunnsøkonomiens badekar flommer over av billige penger, med stigende inflasjon og utbredte flaskehalser i produksjonen av varer og tjenester som resultat, ja da må tilførselen av likviditet stenges igjen.
Derfor er det en stor skuffelse å se at de gamle modellene ikke gjelder. Renta er et stort rundt tall i våre naboland, uten at det er utsikter til konjunkturoppgang i de nærmeste år. Det må være noe fundamentalt galt med våre samfunnssystemer når de ikke klarer å generere vekst. Ingen vekst innenlands, til tross for at utenriksøkonomien i Europa viser store overskudd, og til tross for at det meste av kontinentet har minimerte renter.
Det kan være mange årsaker til denne pan-europeiske stagnasjon. De fire meste kjente kandidatene, kall dem gjerne ‘the usual suspects’ er:
– Globalisering
– Nye teknologier
– Skjevere inntektsfordeling
– Manglende finanspolitiske stimuli
Alt faktorer kan være viktige.
– Ja, fabrikker har vært flytta til Kina
– Ja, maskiner har overtatt mange jobber
– Ja, de rike tar en større del av kaka, med svak konsumvekst i makro som resultat
– Ja, finanspolitikken kunne gjort mer. Vi kunne bygget flere veier, bruer og hatt bedre skoler over det meste av Europa
Likevel tilsier størrelsen på problemene våre naboland, og spesielt Euro-landene, står overfor, at det er noe mer grunnleggende galt med den europeiske samfunnsøkonomien.
Kanskje er det flere forhold av mer institusjonell karakter, som gjør seg gjeldene? Hindre for den økonomiske veksten om du vil.
Når du ser et helt kontinent synke inn i økonomisk stagnasjon, selv med relativt gunstige finansielle rammebetingelser, (Eurokursen er tross alt svak, og kredittspreadene lave), samtidig som vi har normal økonomisk vekst ellers i verden, MÅ det være noe, i hvert fall litt, fullstendig galt med institusjonelle forhold i Europa.
Antagelig er det, nok en gang, flere årsaker til tristessen.
Et av de viktigste forhold som gjør at det indre marked ikke fungerer optimalt er selvfølgelig at du både har nasjonalstater med så god kredittverdighet at folk faktisk betaler for å låne dem penger, og de nasjonalstater, i EUs randsone, som aldri ville fått lånt til fornuftige vilkår, med mindre de var medlem av det europeisk fellesskap.
Likevel er det mer enn forskjeller i kredittpremier som må til for å forklare elendigheten. Et land som Italia har i dag samme BNP som i 2002.
En siste allmenn forklaring er eldrebølgen hvor Europa eldes uten noen systematisk økende etterspørsel etter biler, boliger, barnevogner eller barnebleier. (Bleier for de eldre derimot vil det bli stadig større behov for. La gå; her kan det til og med bli stigende priser!).
Men likevel savner jeg en dypere forklaring. Det er kanskje noe med et urgamle og akterutseilte regulatoriske regimer, det fragmenterte lovverket som trengs å harmoniseres på tvers av Europa, og inngrodde sær-interesser som melker statskassene? Rett og slett stivbent byråkrati i både offentlig og privat sektor i de fleste europeiske land. Byråkrati som hindrer produksjonen i å blomstre, uansett hvor mye likviditet sentralbankene vanner næringslivet med. Problemer som den monetære union skulle avhjelpe.
Lave renter er ikke løsningen på alle problemer. Trolig har mange land tvert imot utnyttet gevinsten av den monetære union til å slakke av på reformtempoet?
Er problemene i hovedsak regulatoriske, og institusjonelle, må man begynne å stille seg spørsmål om det nytter med lave renter. Kanskje virker de mot sin hensikt? Du kan til og med lure på om reformiveren bremses, hvis penger blir for billige. Lave renter som et hinder for omstilling og fornyet vekstkraft!
Bare tenk deg din typiske politiker, byråkrat eller bedriftsleder i et av de 18 Euro-landene. Renta er null, og jeg får låne så mye jeg vil. Hvorfor skulle jeg gidde å forandre min daglige rutine?
For slike mennesker kan lave renter være en bedøvelse.
Kanskje er det motsatt av hva lærebøkene sier? Lave renter gir latskap, feilinvesteringer og manglende innovasjon. Hvorfor skulle næringsministeren jakte nye næringsveier, hvis landet kan låne seg til forbruk?
Selvfølgelig er det noen bedrifter som investerer mer når rentene faller, og ja, noen ungdommer lånefinansierer sin første bil. Men i sum er det ikke så sikkert at dagens nullrenteregime blir kortvarig og avløst av fornyet renteoppgang i Europa.
I modne aldrende samfunn er det mye som tyder på lave renter er som annet dop, vanedannende, med behov som er selvforsterkende.