Vi har lett for å bli for kalenderfikserte, med årlige vekstrater som mål på økonomisk utvikling. For en råvarenasjon som eier og driver verdens største SWF (Sovereign Wealth Fund) kan det imidlertid være vel så fornuftig å se flere år under ett, litt slik Australia forsøker å gjøre det, der de tilpasser seg til Kinas ulike vekstfaser.
Nå som verdensøkonomien ser ut til å være på vei inn i en lavkonjunktur, og Europa på vei mot full krise, må årets statsbudsjett for 2015 sees på som regjeringens forsøk på å forlenge de gode tidene noe.
For Europa er definitivt festen over. Stagnasjon og finansiell uro er hva som venter i 2015.
Det er ikke slik at festen fortsetter for fullt her hjemme heller. Regjeringen øker bruken av oljepenger med 24 mrd kroner hvorav om lag en tredjedel går til skatteletter. Skatteletter som for det meste går til rike mennesker, med en antatt høy sparevilje.
Gaver til Ernas oligarker, om du vil. Noen stor økonomisk effekt vil vi neppe se av disse lettelsene.
Et bedre mål på hvilken nettoeffekt budsjettet har på vår samlede økonomi enn økningen i ‘bruk av oljepenger’, finner vi i endringen av det ‘ strukturelle og oljekorrigerte underskuddet i statsbudsjettet’. Denne viser en stimulans motsvarende 0,7 pst av fastlands-Norges BNP for neste år. Et solid bidrag til vår økonomiske vekst.
Innenfor budsjettrammen skjer det spennende ting.
Økningen i den tollfrie grensen fra 200 til 500 kroner er trolig et langt viktigere inngrep i vårt skattesystem, enn regjeringen forstår.
Norsk handelsstand sliter i utgangspunktet med en voldsom overetablering i forhold til den relativt stagnante detaljhandel vi har i kongeriket. En økning av den tollfriegrense vil føre til en ytterligere økning i netthandelen på bekostning av butikker som betaler norske lønninger, skatter og avgifter. En ytterligere nedgang i butikkenes kapasitetsutnytting.
Også de norske nettbutikkene får nå tøff konkurranse. Handelslekkasjene til utlandet vil øke dramatisk hvis folk venner seg til å handle det meste på nettet fra utenlandske lagre.
Nedgangstider for detaljhandelen av varer som lett lar seg kjøpe via utenlandske nettsteder, vil også utfordre norske banker. Banker som vil oppleve en konkursbølge fra små hobbybutikker, bokhandlere, elektronikkforhandlere og krims krams selgere.
Anslagene i budsjettet er preget av troen på at Norge kan komme seg gjennom Europas krise uten skrammer. BNP-veksten for fastlands-Norge antas å bli liggende nokså stabilt på om lag 2 pst, både i år og neste år. Arbeidsledigheten antas å øke noe, mens inflasjonen forblir om lag som i dag. Her skal en huske på at departementet trolig har lagt inn ferske anslag på alle offentlige budsjetter og på oljeinvesteringene. Lønnsveksten pleier de å spå for lavt. Oppsiktsvekkende er det at departementet spår den ned til 3,3 pst både i år og neste år.
De som tror på disse anslag, vil neppe søke rentekutt. Men går det verre, med en nedgang i investeringene neste år som skyter fart gjennom året, er det grunn til å etterlyse opptil flere kutt i sentralbankens signalrente.
Kutt som trolig først kommer hvis kronekursen når intervallet 7.8-7,9 NOK.
Budsjettet legges frem av en mindretallsregjering, og kan forandres i ukene som kommer.
I et større perspektiv er det nå åpenbart at Norge nå har en periode med forbruksdrevet vekst. Oljenæringens vekstæra er definitivt er over. Nå skal vi konsumere!
Gitt at vi allerede har dobbelt så mange kvadratmeter kjøpesenter som i Sverige, og en økende vakanserate i næringsbygg, er det ingen bombe om vi får en bred nedgang i næringslivsinvesteringer i årene som kommer. I årene som kommer er det forbruket, og offentlige investeringer som skal stå for den økonomsike stimuli.
Det er ikke mange andre drivere av innenlandsk økonomisk vekst enn offentlig sektor og privat konsum. Litt som et godt nachspiel i Brüssel er det nordmenn som legger seg sist, lenge etter at våre europeiske kollegaer har sovnet.