Om ikke noen syndeflod, så får finansmarkedene i Norge snart glede av en likviditetsflod som vil løfte kursene på verdipapirer, omsetningsprisene på rentable boligobjekter, og forhåpentligvis humøret til de fleste nordmen. Det private konsum blir den viktigste motor for norsk økonomi i tiden fremover.
Saken er den at Den Europeiske Sentralbanken (ESB) forsøker å hjelpe europeiske samfunn løse sine små og store utfordringer ved å holde rentene ubehagelig lave for de som sparer risikofritt. Samtidig tilføres store mengder likviditet til europeiske banker. Omlag 500 mrd Euro i første omgang.
I norske boligmarkeder vil alle båter hjelpes av en slik likviditetsflod, som etter hvert når våre bredder. Slik høsten nå ser ut til å utvikle seg ,vil den samlede boligprisveksten for året 2014 være om lag 2 pst, målt ved Eiendom Norges nye boligindekser. Det er bedre enn forventet tidligere i år, men fortsatt en klar reell nedgang i boligverdiene – hvis vi deflaterer prisene med husholdningenes inntektsvekst.
Det er store regionale forskjeller, og et sted hvor inntektene ikke har holdt tritt med prisene er i Tromsø hvor vi får to-sifret vekst i boligverdier i år, uten tilsvarende bedring i godtfolks inntekter. Om utviklingen kan fortsette, vil avhenge av hvor tungt oljenæringen satser i Barentshavet samt forholdet til vårt naboland i Øst. I skrivende stund ser det ut som om konflikten mellom Russland og vesten er på vei til å opptrappes. Derfor er det fare for at økonomien i Nord Norge neste år rammes av denne betente strid. En normalisering av boligprisveksten neste år til noe under landsgjennomsnittet er trolig en forventningsrett gjetning.
Steder det i år har vært direkte prisfall er Agder-fylkene, og etter hvert, i sentrale deler av Rogaland. Foran et år hvor oljeinvesteringene ventes å gå noe ned, er det stor usikkerhet knyttet til boligmarkedene i Sandnes/Stavanger. Jøss ja, regionen er fortsatt rik, men det betyr ikke at boligprisene vil stige, bare at de fortsatt forblir høye.
I år ventes en inntektsvekst i husholdningene samlet å bli drøye 5 pst. Neste år ligger inntektsveksten i husholdningene an til å bli om lag det samme. Lavere lønnsvekst vil oppveies av skatteletter.
Akkurat hvor store pris- og aktivitetsendringer vi får i Norge avhenger av virkningene Europas billige penger får på nrosk økonomi. Ser vi gradvis lavere boligrenter frem mot jul, er det ikke urimelig å vente 7-8 pst boligprisvekst i det samlede kongeriket neste år. En boligprisvekst som kanskje høres høy ut, men husk at stigende boligpriser lett blir selvforsterkende i kapitalrike samfunn. Et hopp i prisene reduserer belåningsgraden og dermed den målte risiko, hvilket avler rentekutt – med et nytt hopp i prisene som resultat.
ESB gjør nå mye – men mere må til. De samlede likviditetsbeløp bør passere 1000 mrd Euro for at det skal ha tilstrekkelig effekt til å svekke Euro-kursen markert, og dermed gi europeiske bedrifter den nødvendige drahjelp de trenger til å hevde seg i internasjonale arenaer.
En av valutaene som skal stige i verdi mot Euro er den norske krona. Så lenge Euroen skal falle, må den falle mot de som ikke drivere med kvantitative lettelser. Og her står den norske valutaen lagelig til for hogg.
For å hindre at krona blir for sterk må Norges Bank holde renten lavt. Hvor lavt strides de lærde om, men mitt tips er at vi må redusere renteforskjellen til våre naboland. I så fall kan vi få flere rentekutt i årene som kommer.
Norsk økonomi går fra å være investeringsdrevet til å bli konsumledet. Med en markert prisoppgang opå boliger, lavere renter og skattelette som drivere i 2015.