Prognosemaking er en dødsdømt næring, skal en tro profetene som hyller ‘the singularity’, denne begivenhet hvor maskinen overtar det meste.
Heldigvis gjetter de på at prognosenæringen avvikles først i 2040, lenge etter at jeg har sluttet å spå neste måneds måling av konsumprisindeksen.
I 2040 antas robotene å ta bli mer intelligente enn mennesker, med evne til å skape stadig bedre versjoner av seg selv og sine, uten menneskelig innblanding. Gapet mellom maskiners og menns hjernekapasitet vil bare øke i årene deretter.
For å kunne lage prognoser i 2040 må en kunne spå hva maskinene ønsker å gjøre, og det vil neppe noe menneske bli ansatt til.
Hvis du synes dette virker som en religiøs bevegelse, er du ikke alene. Mange ler av hele konseptet. HA-HA-HA-HA, men du kan også lese mere om det her:
(www.wikipedia.org/wiki/The_singularity)
Likevel, du trenger ikke være sektmedlem for å tro at roboter vil endre på mangt og meget i våre liv. Det er for tida påfallende mange teknologiske gjennombrudd som driver oss mot en mer robotisert virkelighet.
Noen (altså, noen normale økonomer) hevder sågar at vi er midt inne i en ny industriell revolusjon. Den første, på 1800-tallet, automatiserte mye muskelarbeid. Den nye vil gjøre det samme for hjernearbeid – skal en tro entusiastene.
Allerede nå kan vi se at roboter er blitt allemannseie. Automatiserte gressklippere (de såkalte Vinderen-geitene) og støvsugere er bare de første av mange nye selvdrevne maskiner som hjelper oss i heimen.
I industrien er antall roboter raskt økende. Industriproduksjonen i USA passerte nylig den tidligere historiske topp fra tiden før finanskrisen. I mellomtiden har imidlertid en tiendedel av de ansatte i industrien blitt borte. Produksjonen per arbeider har økt nok til at amerikanerne får rekordhøy produksjon med vesentlig færre industriarbeidere enn før.
En studie gjort ved Oxford-universitetet konkluderer med at også mange tjenesteytende jobber kan bli borte, erstattet av roboter. En maskin har allerede klart å lure mennesker til å tro at de chattet over e-post med en ung gutt. En annen har beseiret verdens beste sjakkspiller, og en tredje har vunnet en TV sendt spørrekonkurranse i USA av typen ‘Vil du bli millionær?’.
Kriger og gatekamper vil kunne utføres av maskiner, med sterk nedbygging av verdens mange stående armeer som resultat.
Enkelte økonomer reiser spørsmålet om det i den nye tid vil bli nok jobber til alle. En av verdens ledende makroøkonomer, Lawrence Summers, spår at omveltningen i tjenesteytende næringer vil bli enda mer omfattende en vi hittil har sett i industrien.
(http://online.wsj.com/articles/lawrence-h-summers-on-the-economic-challenge-of-the-future-jobs-1404762501)
Selv har jeg tidligere blogget om tjenester som Uber, applikasjonen for varehandel i Amazons nye telefon, og introduksjonen av førerløse biler, men Summers nevner i sin artikkel langt flere yrker som kan utføres av roboter:
– telesalg,
– aksjehandel
– skriving av enkle nyhetsartikler
– og ulike rådgivingstjenester.
Er du interresert i listen over de 100 yrkene som er mest utsatt kan du lese mer her:
(www.thisismoney.co.uk/money/news/article-2642880/Table-700-jobs-reveals-professions-likely-replaced-robots.html)
Det er ikke utenkelig at de fleste av oss om noen år vil ha glede av en personlig assistent som kan hjelpe oss med de fleste daglige gjøremål.
I en slik verden vil naturlig nok arbeidsledigheten stige og prisene på mange tjenester falle kraftig. Renteoppgang kan du glemme.
I robotalderen vil de fleste samfunn få behov for store utdanningsprogrammer for å hjelpe hordene som blir overflødige av robotenes fremmarsj.
Men hva skal de alle utdanne seg til?