En vakker høstdag i 1994 kjøpte jeg en ny Audi 80. I dag kan du kjøpe en bedre bil, til en lavere pris. En klar nedgang i verdien på biler de siste 20 år, spør du meg. Fasiten, i form av offisiell statistikk viser imidlertid noe annet. SSBs prisindeks for biler har steget med 19% i denne periode. En vekst jeg aldri kommer til å tro på.
Det er egentlig litt underlig å sitte på jobben og skrive om prisvekst, mens jeg hører på musikk, ser på nyheter og sender meldinger – helt gratis. Tjenester jeg i min ungdom måtte betale dyrt for. Utviklingen har ikke stoppet opp. Nylig anskaffet jeg min første e-bok leser. Her kjøper jeg de fleste engelskspråklige bøker for i underkant av en hundrelapp, levert noen sekunder etter bestillingen er sendt. Blir alle disse fremskrittene målt rett, i de ulike prisindekser?
Forståelsen av konjunkturer og finansmarkeder endres hvis du justerer globale prisindekser på denne måten. Da den gryende IT-revolusjonen fikk fart på slutten av 1990-tallet, bød investorene opp verdien av nye innovative selskaper som skulle erobre verden. Dessverre viste det seg at gevinstene tilfalt forbrukerne, med ras i overvurderte aksjekurser som resultat. Ja, det var en ny industriell revolusjon, men nei, den ga ikke produsentene de overskudd investorene forventet. Konsumentene tok det meste – i form av fallende priser.
Finanskrisen får også et litt annet perspektiv hvis du legger til grunn at mange industrisamfunn mistet større inntekter enn deres prisindekser ga inntrykk av. Boligprisoppgang og deretter kredittboble i modne økonomier i årene før finanskrisen, var vel egentlig ønskede, desperate forsøk på å unnslippe en langsiktig deflatorisk trend i vestlige varemarkeder?
Prisene på de fleste ferdigvarer kan også fortsette å utvikle seg svakt i årene som kommer, med nye store utfordringer for modne og nå gjeldstyngede samfunn.
I den nye ‘’Big Data’’ æraen hvor alt kan søkes, sammenlignes og kjøpes på nettet, er det ikke lett å unngå konkurranse på pris. I fremtiden vil folk også betale med sine personopplysninger, sine KLIKK og DNA-profil til eierne av globale datasentraler, i stedet for å gi penger direkte til produsentene. Mon tro hvordan slike betalinger skal hensyntas i KPI?
Big Data teknologier kan også gi oss førerløse transportmidler i nær fremtid. Millioner av transportarbeidere vil da kunne miste jobbene sine. Produksjonskostnadene i mange næringer vil falle, og veiutbygginger kanselleres hvis biler blir selvgående. Kø på E-18 blir neppe noe problem hvis mye av varetransporten kan gå nattestid i førerløse fartøy.
En svak utvikling i konsumprisene i årene fremover kan også få andre betydelige samfunnsøkonomiske virkninger.
Fagforeninger må akseptere lavere lønnstillegg, og bedriftene må holde høyere risikopremier, enn før.
Feilinvesteringer i næringsbygg er det som bekymrer mest. Kanskje er det noe rart med de fleste stedene jeg besøker, men det popper opp nye kjøpesentre hvor enn jeg ferdes. Selv lenge etter at internetthandelen har tatt av i de fleste norske byer.
I aksjemarkedene kan prisingen av teknologiaksjer igjen spille oss ett puss. Verdsettingen av selskaper som bygger enorme databaser basert på menneskers handel, nettsøk og DNA blir minst like vanskelig som det var i tiden før IT-krakket. Noen hevder at vi har en ny IT-boble, men hvem vet hva Facebook i dag egentlig er verdt?
I kredittmarkedene er lav inflasjon en uting. Ikke alle bedrifter, land og kommuner vil klare overgangen til den nye æra, uten å misligholde sine forpliktelser. Detroit er nok bare den første industrielle storby som går til skifteretten.
For rentepolitikken blir spillet imidlertid enkelt; ingen grunn til å regne med nevneverdige hevinger av sentralbankrentene i de nærmeste år. I en usikker verden preget av overkapasitet i mange næringer, vil lav inflasjon, som overvurderes i de offisielle målingene, tilsi at rentene må holdes nær null lenge.
De nye deflatoriske teknologiene vil bidra til å forlenge lavrenteæraen.