– You all look like American movie stars, sa den unge kinesiske guiden til vår gruppe av norske studenter, en varm søndag i Beijing, mens vi ventet trippende på en forsinket turistbuss.
– Like you Jan, you look just like Rambo!
Vel, takk for komplimentet, men etter denne formiddagen i 1988 har jeg alltid hatt problemer med å ta kinesiske utsagn om virkeligheten på alvor.
Kinesiske data har ofte gitt opphav til undring og hjernejogging. Kinas BNP-tall samles inn og beregnes raskere enn i USA, men revideres sjeldent. Handelsstatistikken overrasker oftere enn normalt er.
Men det er kredittallene som er virkelige skiller seg ut. Siden finanskrisen har de bredeste mål på kinesisk kreditt tredoblet seg. I januar alene økte kreditmengden med 2500 milliarder norske kroner. Mange av midlene finner sin vei til uregulerte firmaer som inkluderer alt fra investeringsselskap, til små pantelånere i kinesiske bakgater. Den raskt voksende kilden til kreditt nå på nyåret er lån bedriftene imellom – totalt uregulert. Selv om kineserne skulle ønske å være sannferdige og transparente, blir rapportene herfra suspekte. Ingen vet med sikkerhet, hvem som låner ut – og til hva.
Hørt den før? Skyhøy kredittvekst uten reguleringer, i en aldrende befolkning med stadig svakere kostnadsmessige konkurranseevne som satser alt på at boligprisene kun kan stige? Dimensjonene er imidlertid av helt ukjent størrelse. Kinas befolkning er tross alt vesentlig større enn den samlede befolkning i Nord-Amerika og Europa.
Siden finanskrisen er samlet kredittmengde i Kina økt med mer enn USAs BNP. Investeringer i mørtel og stein har doblet seg. Anslagsvis 60-70 millioner boliger står i dag tomme, nærmest som pyramider i i utkanten av de fleste kinesiske byer. Tomme boliger som det samles på, som om de var frimerker. Enn så lenge med suksess. Boligprisene steg med i underkant av 10 pst i fjor.
Det er i hovedsak demografiske faktorer som vil tvinge økonomien inn på mer moderate takter. I urbane strøk av Kina er fødselsratene blant verdens laveste. Yrkesbefolkningen er allerede fallende. Fra 2030 av faller befolkningen med en årlig rate på om lag fem millioner mennesker En nedgang som i hovedsak faller på yrkesbefolkningen. Investeringene i bygg og anlegg kan da halveres.
Kina har også unike miljøutfordringer. Elvene og jorda er forurenset. Luften så forpestet at rapporter om luftkvaliteten i hovedstadsområdet hemmeligstemples. Mange elver er blitt borte gjennom årene, og myndighetene anslår at en fjerdedel av vannet som fortsatt renner langs elveleiene er så forurenset at det ikke kan brukes av husholdninger eller industri.
Naturen klarer rett og slett ikke bære mer av Kinas voldsomme industrielle vekst.
Økonomien bremser forhåpentligvis før for store verdier ødelegges. I mitt hode tar markedene feil når de bejubler sterke bolig- og kredittall fra Midtens Rike. Problemene skyves ikke bare forover i tid, de blir større, jo flere lånefinansierte tomme boliger som bygges.
Ikke vet jeg når Kina tar seg en vekstpause – jeg er dog bare en økonom. Spør en astrolog. Visstnok skal Hestens År, som den kinesiske kalender nå er inne i, være et år for ustabilitet og oppbrudd. Det står skrevet i stjernene.
For den samlede verdensøkonomi trenger ikke en hard landing i Kina bli noen katastrofe, men råvareprisene vil fortsette å falle. Det blir etter hvert nedgang i globale transportbehov. Miljøaktivister vil juble. En overgang fra industrialisering til satsing på ’’trøste og bære’’ yrker i Kina er tross alt kanskje det beste håp vi har for å bekjempe global oppvarming.