På en konferanse ved inngangen til året, hørte jeg noen av verdens ledende Kina eksperter gi sine vurderinger av Kinas fremtid. De var rykende uenige, og ga mange i salen, inklusive undertegnede, grunn til å klø seg i huet, og tappe en ny kopp kaffe.
Kanskje svarene til Kinas mange gåter lå i kaffegruten?
Helgas statistikk for utenrikshandel var et nytt stykke svært så viktig, men forvirrende informasjon, som skaper splid hos sinologene. Tallene var forferdelige, og som seg hør og bør skalv børsene i natt, men uten at det er så lett å bli klok på statistikken som ble fremlagt.
Eksporten fra Kina skal visstnok ha falt 18 pst i verdi fra februar i fjor til samme måned i år, men det er sammenlignet med fjorårstall ingen tror på. Saken er den at offisiell kinesisk statistikk viser langt større eksport fra Kina enn dets handelspartnere kan melde at de tar imot. Enkelte observatører, tror omfanget forfalskede eksportsedler summerer seg til 100 mrd USD, bare i første halvår 2013.
Investorer er urolige. Shanghai-indeksen var ned nesten 3 pst i natt. Prisen på kobber, som Kina er verdens største importør av, falt til de laveste nivåene siden finanskrisen.
Selv er jeg litt i stuss over hva tallene betyr. Det har jo lenge vært kjent at løypemeldingene fra utenrikshandelen har vært fiktive. Blåst opp av falske eksportbrev som kan kjøpes i ethvert kinesisk smau.
Litt uavhengig av dagens tall er det imidlertid mye som tyder på at optimismen knyttet til asiatiske konjunkturer er for nedadgående. Japan melder om svake handlestall, ryktene går om store lagre av kobber, som bygges videre opp i kinesiske havner, og Kina har fått sin første finansielle konkurs. Fler vil komme.
Og den svake økonomiske veksten har en deflatorisk snert. Nøkkeltallet som uroer meg mest, er de kinesiske produsentpriser som var ned 2 pst det siste året. Produsentpriser som har vært fallende i 24 sammenhengende måneder?
Hørte jeg noen si ‘’japanske skjebne’’?
For resten av året ser det ut til vekstoptimistene må sette sin litt til overforbruk i de samme land som dro verdensøkonomien i forkant av finanskrisen. Økte lån til konsumformål og boliginvesteringer i USA, Storbritannia, Australia og Canada vil trolig være den viktigste vekstimpulsen for verdensøkonomien i år.