Våren 1914 var en tid med stor velstand. Ja, noen vil hevde at det var en periode med unik optimisme. Lite ante borgerne i Europas ulike imperier at de snart skulle havne i den verste krigen menneskeheten noensinne har vært utsatt for. I august samme år brøt som kjent storkrigen ut da Tysklands hærer marsjerte gjennom Belgia – i retning Paris.
En skal ikke overdrive parallellene mellom dagens krise og ukene og månedene før krigsutbruddet i august 1914, men det er noen erfaringer fra den gang man skal være obs på.
En av de viktigste lærdommene fra den gang var at kommunikasjon er viktig og at misforståelser må unngås. Her er det urovekkende at russerne ikke vil snakke direkte med regjeringen i Kiev. Unødige krangler kan resultere i kamphandlinger og tap av menneskeliv. Det ene kan ta det andre, slik det gjorde i oppkjøringen til krigsutbruddet for hundre år siden.
-Krim-halvøya vil alltid forbli en integrert del av Ukraina, sa den ukrainske statsminister Arseniy Yatsenuyk fredag, ved lunsjtider.
Russerne derimot ser derimot ut til å være klare for å anektere Krim-halvøya etter neste helgs pro forma folkeavstemning om gjenforening av Krim med Russland.
Vi får følge med, og se hvor det bærer. Kan ikke gjøre annet.
Tidsforløpet er, og var, heller ikke tilfeldig valgt. Den tyske Keiser, og hans stab,visste at tiden jobbet for den russiske Tsar og vest-maktene som ble relativt sterkere for hvert år som gikk. Keiserens rådgivere trodde det var nå eller aldri denne skjebnesvangre sommeren 1914. I dag utnytter Putin midlertidig kaos for å gjøre sine erobringer. Han kunne neppe gått inn i Krim neste år.
Bakgrunnsteppet er heller ikke helt ulikt. Det var sammenbruddet i det Ottomanske Rike (med hovedtyngde i dagens Tyrkia) , og dets territorier på Balkan, som ga rammen til oppstart av 1. verdenskrig.
I dag går konfliktene i grenselandet mellom det fallerte sovjetiske imperiet og Vest-Europa. Spenningsnivået øker nå langs alle Russlands europeiske grenser. Økt militæraktivitet er meldt så langt nord som Russlands grense mot Finland.
Oddsen er likevel at det ikke blir noen blodig kort krig.
Kanskje er det en ny langvarig kald krig som er det mest sannsynlige scenario? Vestlige land vet at ettergivenhet i Ukraina, vil skape presedens for senere konflikter. Også de som måtte komme i andre verdensdeler, som for eksempel i den betente striden om Sør-Kina-havet.