Det er alltid artig å ta frem gamle prognoser – for å se hvor feil man kan ta. Ser en på norske estimater fra få år tilbake, var det stor frykt for at pengemarkedsrenter på dagens nivå ville gi en kollaps i godtfolks sparerate. Noen fryktet til og med en ny jappetid.
Det har vi definitivt ikke fått, med en sparerate i husholdningssektoren som passerte 9 pst mot slutten av fjoråret.
Dagens måling av forbrukernes fremtidstro, i regi av Finans Norge, viser at denne spareraten kan øke ytterligere i årets første måneder. Bilsalget var ned sesongjustert med drøye 10 pst i januar i år, og det ser ikke ut til at varekonsumet, på litt bredere basis, har tatt seg opp etter høstens svake tall.
Trolig er detaljhandelen i januar i år lavere enn for samme måned i fjor. Det får vi vite mer om på fredag.
Mine kollegaer er litt oppgitte. Noen skylder på psykologi, andre på været. Jeg har til gode å høre noen trekke frem OL som en årsak til svake handelstall, men det kommer nok.
Fra økonomisk teori er det imidlertid såre enkelt. Når konsumet faller og sparingen øker, så skyldes det rentenivået – prisen på lån og sparing. Ønsker du en videre økning av spareraten, holder du dagens rente uendret – eller øker den ytterligere. Ønsker du derimot, som meg, bedret konsum, stigende boligpriser og en sunnere nasjonaløkonomi, senker du rentene.
I går ble det meldt om et uhyre svakt salg av nye boliger i årets to første måneder. I Oslo-området er det visstnok til salgs 4000 boliger i 90 prosjekter, skal en tro analysefirmaet ECON sin siste rapport. Faren er nå at overhenget av usolgte boliger blir så stort at de tomme boligene får boligkjøpere til å utsette sine kjøp, all den tid det er vanskelig å vite hva en markedsriktig pris burde være. Dårlig salg som avler det som verre er.
Nok et argument for rentekutt.