Vår kommende regjering står foran mange valg i tiden fremover: Hvilke områder skal det satses på? Hvem skal sitte på hvilken stol? etc.
Litt kynisk kan man si at regjeringen ikke trenger å gjøre noen endringer av betydning; forsvars-, utenriks eller klimapolitikken går sin gang. Afrika og EU kan fortsette å få sine penger. Likevel gjenstår de store spørsmålene, og spørsmålet over dem alle er:
Hvor mye oljepenger skal brukes?
’’Handlingsregelen for bruk av oljepenger’’ som tilsier at vi i normale år, over tid, skal nærme oss 4 pst av oljefondets verdi i bruk, er til liten hjelp. Fondet antas å stå i om lag 4700 milliarder kroner ved årsskiftet, noe som gir rom for at regjeringen kan klinke til med opptil 70 milliarder kroner i skattelette neste år, og likevel holde seg til regelen. Tenk det 70 milliarder kroner ekstra i et enkelt år.
Det ble Stoltenbergs skjebne at han i tospann med Norges Bank styrte norsk økonomi inn i et hjørne hvor det ble rom for å føre en fullstendig destabiliserende finanspolitikk. Faktum er at jeg satt på nåler under TV-debattene før valget. Når Jens hamret løs på at handlingsregelen måtte følges, kunne Siv eller Erna på tro og ære love at de ville følge den til punkt og prikke umiddelbart: 70 mrd værsågod!
Hva er galt med 70 milliarder kroner i skattekutt i et enkelt år? Rett ned i en shot?
– Familier vil få mer å rutte med, ja vel,
– Boligpriser vil øke, og det er en fordel, gitt at de er problematiske lave i dag i det meste av landet. For lave til at nybygg lar seg realisere.
– Butikkene, restauranter og barer ville blomstre, noe de kunne trenge etter lengre tids tørke.
Nei, det er ikke noe galt med å gi store skatteletter, bare det ikke skjer umiddelbart og med en gang.
Skatteletter som får folk til å slappe av, ta mye fri, spekulere og droppe utdanning, bare fordi de plutselig får mer mellom hendene, er neppe av det gode. Store umiddelbare skatteletter kan også gi et hopp i norsk aktivitetsnivå, i butikkenes påslag på selvkost og selvfølgelig i kronekursen. Alt-på-en-gang politikken vil neppe unngå å slå ut mange beundrings- og bevaringsverdige, men akk så altfor konkurranseutsatte bedrifter.
Finanspolitikkens etegilde blir da som et raskt måltid med søppelmat. Du kaster deg over den hurtiglagde maten, sluker den glupsk, kjenner sukkerpumpa slå, og får den umiddelbare glovarme følelsen i mavesekken, før kvalmen sprer seg.
Alternativt kan regjeringen velge å være langsiktig. Servere god mat i små porsjoner. Det er tross alt få ting hvor perspektivet er så viktig som når en lager statsbudsjett; meisler ut langsiktige utgiftskrevende reformer og doserer skattesatser.
Det er bare utrolig viktig å ta seg god tid – litt på samme måte som når man lager gourmetmat.
Den nye regjeringen bør droppe forsøkene på å lage søppelmat, rask levert med umiddelbar tilfredsstillelse, og heller prøve å posjonere ut en syv-retters meny. Helt ærlig har de borgerlige mer enn nok å gjøre i høst med å få en regjering på plass. Fordele stoler, ansette statssekretærer og installere PC-er. La valgløftene ligge.
Hvis den nye regjeringen handler klokt, vil den prøve å sitte i åtte år, og gi velgerne et langt og minneverdig måltid. Det første året kan de servere befolkningen en liten appetittvekker med litt redusert arveavgift, før de serverer oss syv statsbudsjetter på rad.
Det strategiske valget regjeringen må ta er om de satser alt på åtte år, eller om de nøyer seg med å servere søppelmat. Hvert år skal det serveres en ny rett, unnskyld, et nytt statsbudsjett. De har tiden for seg.
Fremfor å kave i høst med noen mer eller mindre veloverveide valgløfter, er det trolig bedre å slå en strek over fortida, og starte med blanke ark. Over tid er det ingen som bryr seg om det som ble lovet på landsmøter i ulike gymsaler våren 2012. Når velgerne, gode og mette, går til valgurnene i 2021, er det sluttresultatet som teller.
Regjeringen må ta seg tid til tenke litt stort. Når en har 50 -100 milliarder kroner til rådighet kan en nesten lage et helt nytt skattesystem. Et nytt system som står seg på å innfases over tid, med de nødvendige forbehold om oljepris og oljefondets størrelse.