Er Norges Bank ute av kurs?

by | 19. September 2013 | Uncategorized

Norges Bank har avholdt høstens første rentemøte med vedtak om uendret foliorente: 1,5 pst. Her er et utdrag av dagens pressemelding.

– Konsumprisveksten har vært høyere enn ventet. Samtidig har kronen svekket seg. På den andre siden har veksten i norsk økonomi vært lavere enn tidligere antatt. Derfor holdes styringsrenten uendret på dette møtet, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad.

Styringsrenten er lav fordi rentene ute er svært lave, og fordi det lenge har vært utsikter til fortsatt lav prisvekst. Samtidig er det stor forskjell mellom styringsrenten og rentene ut til publikum.

I mange industriland har veksten tiltatt og renteforventningene steget. Her hjemme er utsiktene for produksjon og sysselsetting litt svekket, men kapasitetsutnyttingen ventes fortsatt å holde seg nær et normalt nivå fremover. Det er utsikter til at prisveksten vil være i underkant av 2½ prosent også de neste årene.

– Analysene tilsier at styringsrenten holdes på dagens nivå fram mot sommeren neste år, og at den deretter økes gradvis mot et mer normalt nivå, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad.

Det er åpenbart at sentralbankens økonomer ser for seg et slags stagflasjonsscenario hvor kapasitetsutnyttelsen i  norsk økonomi er unormalt lav, samtidig som prisveksten holder seg nær normale nivåer.

Selv tror jeg de legger for liten vekt på dagens svake konjunkturbilde, og at økonomene har altfor optimistiske prognoser for fremtidig vekst. Det er særlig på tre punkter Norges Bank trolig tar feil:

– I prognosene til sentralbanken antas BNP veksten å ta seg opp i høst, men dessverre tilsier de siste ukenes nyheter vedvarende svake tall frem mot jul. Regelrett fall i BNP kan ikke utelukkes.

– Prognosene regner med at investeringene i Fastlands-Norge vil øke, men det ser dessverre ut til at Norge får et betydelig fall – drevet av et kraftig tilbakeslag i boliginvesteringene. Boliginvesteringene utgjør om lag 130 mrd kroner i år. En tung makrokomponent som nå er klart på vei ned.  Salget av nye boliger er i skrivende stund meget svakt. Derfor blir det stille på mange byggeplasser i vinter.

Det er få makrofaktorer som har like mange ringvirkninger som investeringer i boliger. Det er en arbeidskraftsintensiv næring der selve byggingen kun er første steg i en større innkjøpsprosess. Møbler og annet inventar, kjøkkenutstyr med mer, følger på i månedene og kvartalene etter at boligene er ferdigstilt. Plener skal sås, terrasser bygges.

Derfor vet vi utmerket godt at høstens prolaps i boliginvesteringer, som trolig bare vil tilta i styrke nå som boligsalget bremser, vil kaste lange skygger inn i 2014. For et rikt samfunn med en voksende befolkning er dette en  sørgelig og helt unødvendig nedtur. Men sånn har vi nå stelt oss.

Den tredje feilen gjelder også forståelsen av økonomiske sammenhenger, denne gang inflasjonen. Egentlig går dette rett til kjernen på min uenighet med Norges Banks analyser. Der sentralbankenes økonomer tror at økte matvarepriser vil gi økt lønnsvekst, ser jeg ingen slik sammenheng. Norge har et av verdens høyeste kostnadsnivåer, og vår lønnsvekst må falle av hensyn til næringslivets konkurranseevne. I våre naboland er lønnsveksten beskjedne 2 pst. Etterhvert vil vi havne på samme nivå. Et tilbakeslag i byggenæringene vil bidra til denne prosessen og forsterke lønnspresset – nedover.

Derfor vil ikke lønnsveksten stige neste år, men heller falle  – til tross for at prisene på melk og ost gjorde et byks i sommer.

I sum får vi da en sentralbank som er for optimistisk på økonomiens konjunkturbilde, for nonchalant når det gjelder vår svake konkurranseevne,  og for bekymret for midlertidige høye inflasjonstall.

En bekymring man lett har hvis man satser på at gårsdagens lønns- og prismekanismer fortsatt rår. Tragisk er det for vårt konkurranseutsatte næringsliv at våre myndigheter ikke tillegger vårt høye kostnadsnivå større vekt.

Pressekonferansen etter rentemøtet, skal man kanskje ikke ta for høytidelig, men det er fullt mulig å tolke noen av uttalelsene som at direktørene nå følger ekstra nøye med på PT- inflasjonen. Er det imidlertid noe vi har lært de siste årene, er det at sentralbanken ikke må tillegge svingningene i  inflasjonen for stor vekt. Svingninger den uansett ikke kan påvirke, og derfor, for all del må se bort i fra.

Kategorier

Siste innlegg