Regjeringen har lagt frem det som ser ut å bli dets siste budsjett, skal en tro dagens meningsmålinger. Et revidert budsjett, med små justeringer fra høstens relativt stramme opplegg. Som vanlig plusses det på noen kroner her og der. Søndagens skattepakke er også innarbeidet i anslagene. Så også dagens pengemarkedsrente, som indiskonterer et rentekutt fra Norges Bank. En teknisk forutsetning som det kalles.
Norge er sagalandet på et kontinent som sliter med så alvorlige økonomiske utfordringer at samfunnsinstitusjoner rystes i grunnvollene. Vi står alene. Godt hjulpet av vår vitale oljesektor og enorme finansformue klarer Norge seg godt i enhver pan-europeisk sammenligning.
Snart er det 17. mai, og nordmenn kan virkelig synge om hvor forelsket de er i dette eventyret, akkurat som Alexander Rybak gjorde for ganske nøyaktig fire år siden.
Vi kan jo alle lure på hvor lenge Norges Soria Moria eventyr kan vare. Håper det varer evig, da jeg er svak for gode eventyr. Revidert Budsjett har imidlertid også andre fortellinger, noen som er mildt sagt litt problematiske.
- Norsk industri er et eventyr som snart tar slutt hvis vi fortsetter å forverre vår kostnadsmessige konkurranseevne.
- ’’Har boligprisene nå kommet opp på et høyt nivå’’ er en av Finansdepartements yndlingsfortellinger. Boligbyggingen vokser mindre enn anslått i fjor høst, uten at noen i departementet biter seg merke i slikt. Svikten er ikke til å undres over, fordi boligprisene i mye av Norge er problematisk lave. Ta Venabygd, en bygd finansministeren burde kjenne godt. Her er det i dag til salgs en kramgod enebolig i flott norsk natur på 120 kvm. Og prisen? 850 000 norske kroner. Aldri har vel boliger i denne vakre bygda vært BILLIGERE i forhold til lønnsnivåene enn nå. Venabygd er ikke unik. Stiger ikke boligprisene i Norge og det til gagns, vil fortsatt boliginvesteringene svikte. Det har skjedd store endringer i finansieringene av nye boligprosjekter. Endringer som Finansdepartementet neppe har fått med seg. Før satte man i gang selv med moderat førsalg av enheter i forkant av oppstart. Nå må nær alt selges før spaden stikkes i jorda. I det salget skulle butte, vil boliginvesteringene ganske raskt strupes.
- Inflasjonsmålet er et eventyr som lever videre. Nok en gang med litt for høye inflasjonsanslag. Hvor får de 1,7 pst inflasjon fra?
- Handlingsregelen holdes i hevd, uten at en ser så nøye på hvor pengene brukes. Oljeland vil alltid og til enhver tid få press i skjermede næringer. Et press de bør prøve å dempe ved å øke sitt konsum i utlandet. Dette i kontrast til regjeringens politikk som ønsker å importere flere sosialklienter til Norge. Med andre ord ønsker regjeringen å hente flere arbeidsoppgaver fra utlandet til våre skjermede næringer, mens de burde gjort det motsatte. Problemet er ikke regjeringens ønsker om å gjøre gode gjerninger, men det at de insisterer på at så KUN kan skje i gamlelandet. Sagt på en annen måte: Regjeringen kan hjelpe langt flere flyktninger, rumenere med flere enn de gjør i dag, bare de gjør det utaskjærs.
Lesere av min blogg vil dra kjensel på mine innvendinger. De er vel for kjepphester å regne.
Ikke la dette ta luven av dagens eventyrtilstand og mai-feiringen av Europas Disneyland, men vi må spørre oss hvor lenge det vil det vare.
De to største farene for norsk økonomi er en mulig kollaps i EU, med oppløsningen av Euro-samarbeidet som resultat, og at noe går helt galt i Kina. En mulig resesjon i Kina kan gruse oljeprisene som Norge i dag lever så godt på. Det er vel uunngåelig at kineserne, før eller siden, får en bråstopp i den økonomiske veksten. Hvorfor skulle de være så mye heldigere enn alle oss andre, som på et eller annet tidspunkt har måttet gjennomgå en hestekur?
Og mine prognoser for renten? Samme som før!
http://www.nettavisen.no/okonomi/article3621452.ece