Uansett hvilken innfallsvinkel du måtte ha til pengepolitiske diskusjoner, og spørsmål om rentesetting, bør du være enige i at Norges Bank burde kutte rentene ved sitt neste rentemøte, 8. mai i år.
La oss ta de tre prismene som folk bruker, tre skoler om du vil:
- Inflasjonsmål
Den rådende ideologi, Norge må se på ALT i et utvidet inflasjonsmål. De fleste faktorer, priser, økonomisk vekst, og muligens den senere tids utflating i boligprisene, trekker i retning av rentekutt snarest mulig. En relativt ny faktor som Norges Bank fokuserer på er kredittmarginene til bankene. De er økende, spesielt for næringslivslån, noe som isolert sett gjør det enklere å kutte foliorenten og reserverenten; bankenes innskuddsrenter i Norges Bank.
- Finansiell stabilitet
Tanken på at, uansett vær og føre, så bør kreditt- og boligprisveksten være moderat har sine svorne tilhengere. Stort sett er denne gjengen alltid og til enhver tid glad i høye renter, selv om det skulle resultere i langsiktig boligmangel.
Men også de som ønsker seg stabil kredittvekst må akseptere et snarlig rentekutt. Foretakenes gjeldsvekst stuper, og boligbyggingen vil trolig falle i tiden fremover. Hyttemarkedene er svake – selv etter årtusenets påske!
- Valutakursstyring
Den sunne fornufts skole. Norge kan ikke beholde dagens renteforskjell til Europa uten å måtte lære seg å leve med et kontinuerlig og uønsket press på valutakursen. Akkurat hvor mange kutt som kommer, avhenger av hvordan kronekursen reagerer på det første. Mitt tips er at krona ikke beveger seg mye. Det må sterk lut – store kutt – til for å få krona tilbake til fornuftige nivåer.
Med utsikter til vedvarende elendighet i Euro-landene – lav økonomisk vekst og skyhøy arbeidsledighet – ligger det meste til rette for en stadig svakere Eurokurs.
Norges Banks neste rentekutt blir neppe det siste. Akkurat hvor mange kutt det blir samlet, ja det avhenger imidlertid av hvor ille utviklingen blir i våre naboland. Vi har egentlig ikke så mye kontroll over våre egne monetære forhold.