Nok en finansminister tar virkeligheten innover seg, i det valutakrigene har krevd et nytt offer: Sverige.
De modne industriland preges i dag av moderat og fallende økonomisk vekst, sterk gjeldssetting, og en eldrebølge de færreste offentlige kasser har lagt opp midler til å kunne finansiere.
Svenskene var før årsskiftet noen muntre kvitrende fugler i denne relativt lavmælte forsamling av industriland. Melodien var at renten måtte holdes oppe av hensyn til faren for boligboble. Og den sterke ’’svenska kronan’’ som medfulgte, ja, det hadde bare de svenske bedriftene godt av.
Over påske har pipen fått en annen lyd. Det er ingen oppgang å spore og alt håp er ute. Sverige venter nå ni år med noe som ligner på stagnasjon:
– Svak økonomisk vekst
– Stigende arbeidsledighet
– Minimerte renter
– Økte kapitalkrav til bankene og økte reguleringer
Det hele høres kanskje dramatisk ut, men Sverige oppdager nå at virkeligheten for dem er omtrent den samme som for den milliarden av mennesker som bor i det øvrige Europa, i Nord-Amerika og i Japan. Det finnes ingen hjemmesteder for en aldrende industrimakt med litt for høye kostnader til å konkurrere med unge, nyutdannete asiater som får gleden av nytt produksjonsutstyr, og som ikke hemmes av pensjonsforpliktelser.
For de fleste modne vareproduserende land så venter det en skjebne som med svak økonomisk vekst og stabile reelle lønninger fortoner seg som stagnasjon, for store folkegrupper. Det er også Sveriges skjebne. Hvor lenge?
– Ni år, er bestegjetningen fra en av verdens klokeste og best utdannede finansministre.
Det er virkelig interessant å høre på gårsdagens pressekonferanse til det som er og blir en av EUs mest innflytelsesrike finansministre.
www.di.se/#!/artiklar/2013/4/15/borg-varen-drojer
Artig å se, for en skeptisk makroøkonom i nabolandet, hvor både finansminister og sentralbanksjef spår god vekst og en serie – ikke bare én, men en serie rentehevinger. De kommer som perler på en snor om et par år, skal en tro våre toppøkonomer. Norske makroanalyser er virkelig noe for seg selv.
Svenskene har nå egentlig bare et håp: Kronekursen. Uten en svekket krone, vil mange svenske industrianlegg måtte legges ned.
Det beste for Sverige ville være at den svenske krona falt 10-20 prosent, slik at industrien kunne overleve og blomstre.
Det bør Olsen-banden i Norges Bank merke seg.