Jeg kom til å tenke på overnevnte utsagn i det jeg fulgte med på Arbeiderpartiets landsmøte i går. Salen var fullt av fantastiske mennesker som bekjemper urett, fremmer klimaspørsmål og prøver å hjelpe Norge til å bli et bedre samfunn. For meg virket imidlertid stemningen trykket.
Føler rørsla seg som nederlagsdømt?
Etter at Al Gore, kanskje den mest intelligente presidentkandidaten USA har hatt, tapte valget mot den selverklærte ordblinde George W. Bush i 2000, var det en anonym valgkampgeneral i Gore leiren som innrømmet at han aldri trodde Gore hadde noen mulighet til å bli president. Hvorfor?
’’Guys hate Gore’’
’’Guys’’ er her hvite menn med protestantisk bakgrunn som følger bitte litt med på politikk, sånn hvert fjerde år. De kan ha ulike interesser gjerne knyttet til de fire B-er, bikkje, børst, bil og bolig. De kan godt være akademikere, det er ikke kunnskap som er det essensielle. Det er kultur.
Det de først og fremst ser etter hos sine politikere er reale folk. Ikke noe tull.
Jeg tipper at i Norge er det bare en håndfull slike ’’Guys’’ som stemmer på Arbeiderpartiet. Dette til tross for at arbeidsfolk trolig kommer like godt – eller bedre – ut av det med en rød-grønn regjering, enn med alternativet.
Kulturelt er det bare for stor avstand.
Noen saker:
- Rentedebatten
Boliglånsrenta går opp for folk flest i disse dager. Slikt skjer. Trenger virkelig regjeringens medlemmer inklusive statsministeren stå frem og si at dette har de ingenting med? Hva slags inntrykk får velgere av sånt? Én ting er at vi makroøkonomer dummer oss ut på TV. Vi er dog ikke på valg.
- Boliglån til unge ubemidlede mennesker
Den eneste gruppen som kredittrasjoneres i dag er unge rettskafne, hardt arbeidende, men ubemidlede arbeidsfolk som trenger å låne til bolig, til seg selv og sine unge familier. Bankfolk vil gjerne gi dem lånene de trenger – litt uavhengig av hva de stiller som pantesikkerhet. I det lange løp er det mennesker – ikke mørtel og stein – som banken tar risikoen på. Men nei, det får ikke bankfolkene lov til.
Vi er på vei tilbake til 1970-tallets kredittreguleringer:
www.youtube.com/watch?v=IDUddVQPIbM
- Boligmeldinga
Vakkert skrevet, presentert av våre beste politikere for et samlet pressekorps, men uten én krone til mer spiker og plank. Er dette realt?
- Urettferdighet, EØS, Palestina og sånt
Det er så mange spennende innspill på disse temaer. Fremført av fantastiske mennesker. Utfordringen for undertegnende, som jo er mer enn normalt interessert i slikt, er at jeg kan høre på en to timers debatt om samfunnsspørsmål – uten å komme nærmere en konklusjon.
Ta et eksempel. Etter å ha hørt to forskere krangle om kontantstøttens velsignelser/forferdelser vet jeg fortsatt ikke hva jeg mener om ordningen. Jeg er bare glad for at vi hadde det da jentungen var baby.
- Inspirasjon
Vi trenger alle inspirasjon og få gjør det bedre enn statsministeren. Som jeg har sagt det før, han er det mest imponerende mennesket jeg har truffet, men unge menn – av alle slag – er den gruppen som er minst mottagelig for budskap om stolthet over eldreomsorgen, skole og innvandringsspørsmål. Særlig når talene i beste fall er litt rosemaling av virkeligheten.
- Prognose og disclaimer
Ikke vet jeg noe om politikk, og ikke bør en makroøkonom ha for sterke meninger om slikt, men jeg tvinges til å spå. Min prognose er at det blir regjeringsskifte til høsten. Trolig er det unge menn med flyktig tilhørighet til ulike partier som blir avgjørende. I år stemmer de blått.