I går holdt Den Europeiske Sentralbanken (ESB) sin signalrente uendret. Samtidig varslet den rentekutt hvis de økonomiske nøkkeltallene fortsetter å svekke seg, noe som er en ganske så sikker prognose.
Uten signaler om nye tiltak fra ESB, vil store deler av Europa bare drive som en seilbåt uten vind. Ingen vekst, men med økende gjeld og arbeidsledighet i aldrende befolkninger.
Det er lett å se hvor syk europeisk økonomi er hvis du fokuserer på Frankrike, Italia, Spania og Holland, den såkalte FISH-gruppen. En gruppe som står for drøye halvparten av verdiskapningen i valutaunionen.
ESB bør ha fokus på denne gruppen når de setter rentene. Pengepolitikken kan ikke innrettes med tanke på å snu de hardest rammede små perifere økonomiene fra resesjon til vekst. Da måtte renta vært kraftig negativ. Renter og obligasjonskjøp ser heller ikke til å være så viktig for den eksportdrevne tyske økonomien. Her merkes først og fremst valutasvingingene som følger pengepolitiske endringer.
Nei, kjerneområdet – der hvor pengepolitikken kan ha håp om å snu utviklingen – er i de hardt prøvede FISH-landene. Med dagens forventninger vil deres samlede BNP nå 2007-nivå først i 2017; ti år etter finanskrisen startet. Et tapt ti-år hvor deres samlede statsgjeld vil ha økt med 15-16 000 milliarder kroner.
Dette er forventningene, men det kan gå så meget verre.
I Frankrike faller nå boligprisene med en årlig rate på omlag 2 pst. Et fall som lett blir selvforsterkende hvis folk legger til grunn at prisene skal ned også i fremtiden. Arbeidsledigheten er nå raskt økende hos franskmennene – og det før regjeringen skal stramme inn på finanspolitikken.
Italienerne vet ikke hva som vil skje, nå som de ikke har noen regjering. Produksjonen ser ut til å fortsette sin fallende trend i år. Selv i 2017 ligger det ikke an til at verdiskapingen i dette gamle kulturlandet når 2006-nivåer.
I Nederland overstiger hvert fjerde boliglån eiendommens verdi, etter at boligprisene har falt markert i senere år. Galluper over nederlendernes fremtidstro har aldri vært så negative som de var nå på nyåret.
Spanias løpende underskudd på statsbudsjettet bare vokser. Skatteinntektene faller raskere enn man klarer å kutte utgiftene. I år ventes det nok et markert fall i verdiskapingen.
En kan egentlig spørre seg hva ESB nå venter på. Vil de virkelig risikere en ny finanskrise – denne gang i FISH-landene – før de griper til nye stimuli?
Hadde det ikke vært klokere med en mer proaktiv sentralbank fremfor å videreføre dagens reaktive pengepolitikk?